Skolestart og barnehage! Hva sender jeg med barna?

 

Matboks over: Upasteurisert parmesan, viltmorr, surdeigsvaffel av fullkorn spelt av gammel art og økologisk gulrot.


Jeg liker best hverdagen og har alltid likt det  å være virksom- gjøre noe til gangs. Ferie er kos men nå er det tid for å gripe fatt i alle planer og prosjekter og få sving på sakene igjen. Rutiner og matvaner er en viktig del av denne trivselen for meg og jeg opplever at barna også liker strukturen i hverdagen. Det er kaos i mangfold uansett, at vi alltid jakter på sokkene her i huset og at 6 stasjonære mennesker og oftest et par besøkende genererer mye støy og rot, at vi stort sett er mellom 6-10 personer rundt matbordet til nærmest alle måltid. Opp i alt dette er det viktig å ha rutiner på det jeg synes er viktigst: MATEN!

I går var det første skoledag for mine tre eldste. Alle full av spenning. Nytt skoleår, ny ryggsekk, nye sko, nye lærere, treffe vennene sine igjen. Kjente meg godt igjen i de spente ansiktene til barna mine og hadde samme kriblende følelsen i magen som jeg husker jeg hadde ved hver skolestart, som liten.

Jeg får mange henvendelser fra lesere om hva man bør sende med barna sine i barnehage og skole. Jeg vil forsøke å fortelle litt om hvordan jeg tenker i dag- og den veien jeg har gått. ADVARSEL! Dette innlegget er langt. Det hele startet i 2004:

Mitt første barn sendte jeg i barnehagen i 50% plass da hun var ca halvannet år. Hun syntes det var fælt, ville ikke være i barnehagen og når jeg tenker på det i dag, så blir jeg fremdeles lei meg fordi ikke hadde henne hjemme til hun var klar. Fordi jeg kunne ha gjort det, vi hadde klart oss på en lønning en stund til. Jeg gjorde det fordi det skulle være sånn, å ha jenta i 50% var i grunnen uvanlig da også- og jeg følte meg ganske kontroversiell og tidvis uglesett fordi jeg ikke gjorde det samme som alle andre, fordi 100% er malen. I dag gir jeg blanke i hva alle andre gjør eller hva de skulle finne på å mene om meg og mine valg- og glad er jeg for det. Fordi det er mine valg, de valg jeg mener er best for meg og mine. Mannjen er jo også med på valgene, men akkurat når det kommer til maten, så er det ikke hans største interessefelt- noe jeg egentlig også er ganske glad for...

Den eldste fikk spise det alle de andre spiste i barnehagen høsten 2004, minus baconost, lettmelk, leverposteien og pølser- fordi vi ikke spiste konvensjonelt grisekjøtt og fordi jeg ikke serverte melk fra kartong. Dette var i den tiden jeg helst ville leve vegetarisk, men spiste noe villfanget fisk, elg osv.. Jeg bakte brød selv og barna fikk ost og yoghurt naturell- fordi jeg mente at syrnede melkeprodukt var det beste alternativ i melke-riket. Kosten i barnehagen besto stort sett av kneipp med soft flora margarin, rekeost på tube, kaviar på tube, brunost eller gulost. Hun fikk eplejuice som drikke.

Nummer to ble født året etter og startet i barnehagen i 50% da hun var ca halvannet år. Hun spiste akkurat det samme, men var i motsetning til førstemann spenn klar for å gå i barnehagen og smilte som en sol hver gang hun kom inn dørene på avdelingen. Men hun hadde også storesøster der, det var mye trygghet i det!

To år etter kom tredjemann til verden. Fordi han var født med en alvorlig hjertefeil startet han ikke i barnehagen før han var nærmere tre år. Han storkoste seg i sine 50%. Han fikk spise det samme som de andre barna det første halve året; kneipp, soft flora margarin, tube-ost og servelat, selv om det knyttet seg i magen bare jeg tenkte på det. For han hadde alltid vondt i magen når han kom hjem fra barnehagen. Jeg hadde frem til da tenkt at jeg var sær nok som  nektet barna mine å drikke lettmelk og at de ikke fikk spise svinepølser som serveres hver gang man skal hygge seg i institusjoner og selskapeligheter der barn er tilstede. Tenkte at jeg ikke kunne overføre til mine barn alle mine særheter og at de skulle slippe å være rare bare fordi jeg var det.

I mellomtiden hadde de to eldste fått påvist det som diagnostiseres som gluten- og melkeintoleranse. Jeg er hellig overbevist om at det næringsfattige kneippveldet og mine matvaner tuftet på manglende kunnskap har utløst disse svakhetene i mage og tarm som spesielt mine to eldste har vært plaget med. Sikkert fordi de har vært utsatt for dette kostholdet lengst.

Så tilbake til særheter. Det er ikke sært å sørge for at barna ikke har vondt i magen hver dag, går rundt med kulemager og har problem med å få av seg avføringen, eller kanskje motsatt, mange små har flytende avføring som et resultat av kosten. Jeg inngikk dermed jeg et kompromiss med meg selv og startet med å sende surdeigsbrød med et tykt lag meierismør i matboksen til min sønn. Så fikk han velge pålegg i barnehagen. Denne vrien sørget for at han fikk det bedre. De to eldste hadde nå startet på skolen og fikk all mat i boks, hjemmefra. Jeg hadde full kontroll over hva de spiste og det gagnet helt tydelig dem begge.

Når minstemor startet i barnehagen bestemte jeg meg for at feighetsprosjektet mitt skulle makuleres. Nå hadde jeg kunnskap nok til å vite hva som var best, nok var nok- ingen flere kompromiss. Både hun og gutten min fikk med seg fersk upasteurisert melk eller bompisaft i flaske, surdeigsbrød, godt og ekte smør og næringsrikt pålegg på skivene sine hver dag. Noen ganger så gutten min langt etter de andres mat og jeg ble enig med personalet om at han først skulle spise en skive av matboksen og så en skive av barnehagens reportuar til slutt, om slike situasjoner skulle oppstå.



























Matboks over: hjemmelagde kjøttboller (middagsrester) med litt melkesyregjæret ketchup over, rester av helstekt kylling, min Familiemorr og noen staver økologiske gulrøtter.


Min opplevelse er at mange av mine barns medelever er nysgjerrige på maten de har med seg, de maser seg til en halv skive eller noe annet spennende de har med seg i matpausen. At de ikke er med i melkeordningen er heller ikke et problem. Vi har ofte besøk av venninner av jentene som ber om å få spise middag hos oss- de digger tradisjonsmaten jeg serverer.

Man kan ikke velge alle kamper som foreldre. Det er et hav med bursdager som skal avvikles i løpet av et år og mengder av ymse avslutninger. Alle disse markeringene byr på utfordringer om man tenker at barna skal kun spise rent og tradisjonelt. Et prosjekt som er dømt til å mislykkes. Jeg må selvsagt sende med eldstemann alternativer som hun tåler, men som oftest er der noe hun kan spise- om ikke annet enn å tylle i seg en kilo gele og 3 glass brus. Kampen mot bursdagsmat og godteposer vinner man ikke, med mindre man isolerer seg og melder seg fullstendig ut av samfunnet. Det er den eneste måten å komme seg fullstendig unna på. Mitt tips i møte med alle disse bursdagene er å gi barna en solid middag før de går i selskap, gjerne rikt på protein, fett og gelatin. Dette måltidet vil gjøre at de spiser litt mindre i selskapet og vil også beskytte noe mot karbohydrat-overdosen slike selskapeligheter medfører.

Tilbake til skolen. I dag består en klasse av elever hvis foreldre er et sammensurium av vegetarianere, adventister, muslimer, buddister, ekstreme nøtteallergikere eller rett og slett helt vanlige nordmenn. Det er rom for å velge annerledes, det er i dag blitt helt normalt å ikke spise eller gjøre som alle andre. Når det er sagt så liker jo barn å føle tilhørighet med sine jevnaldrende. Jeg tenker at så lenge jeg ikke kler barna mine i batikk, slengbukser, klipper Mowgli-sveis på dem eller dytter på dem Harry Potter- briller, så kan godt matboksen se annerledes ut enn den helt vanlige varianten. Jeg har aldri hørt at mine barn blir ertet eller plaget fordi de har oksetunge på brødskiva eller ferskmelk i termosen. Medelevene synes heller det er litt kult, vel de som i det hele tatt bryr seg om akkurat det.
















Tips på tampen!

1) Invester i matbokser som gir plass til forskjellig type mat. Eksempel på slike er Duggurds matbokser som du ser bilde av øverst i dette innlegget, eller den nye populære Kaluza- matboksen (PBA fri silikon- det står den kan vaskes i oppvaskmaskin, men jeg er ur-skeptisk til å varmebehandle silikon, så jeg vasker dem for hånd i vann som ikke er spesielt varmt).

2) Kjøp en god termos (f.eks Klean Kanteen- som Duggurd selger og sender i posten) og varm opp gårdagens kraftsuppe til den er sånn passe varm og hell på. Kjempestas å slurpe i seg litt varm, nærende suppe nå når høstmørket og snørrnesene melder sin ankomst. Kanskje hyppig inntak av varmende kraftsupper holder nesen tørr hele sesongen?

3) Lag større porsjoner middag enn det du vanligvis gjør, slik at du kan sende med rester i matboksen. Så slipper man de tørre brødblingsene hele tiden.

4) Pakk matboksen kvelden før om du er B-menneske. Jeg er ikke spesielt kreativ kl 07 om morgenen....

5) Lag klart Bompisaft kvelden før, varm opp neste morgen så har du gelatinrik styrkedrikk både til frokost og i termosen på skolen/barnehagen. Verdsettes veldig av de små, spesielt på turdager.

6) Dersom du har barn i barnehagen så tipser jeg deg om å unngå å lese magasinet Glade barn i barnehagen i sømmene. Dette bladet deles ut til alle barnehageforeldre her i bygda, så jeg vil tro flere får det i hende. Jeg advarer deg spesielt mot å lese "sunn og kjapp UKEMENY" på side 113 og  der hvor seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Trine Husøy, forteller at MSG er trygt og at alle forskere er enige om dette, på side 109. Vet du bedre blir du bare forbanna av å lese disse sidene, har du ikke peiling blir du simpelthen villedet til å fôre barna med noe helseskadelig og bør heller lese noe annet! Utover disse to advarslene så er jo bladet helt greit og dette var ikke et forsøk mot å hetse selveste bladet, men et par av artiklene og noen øvrige oppskrifter hist og her, vil du få høy puls av å lese.

Etiketter: , , , , ,