Grønnsakskaker etter inspirasjon fra min nye store helt Ingrid (93 år)

 
...
 
På mandag la jeg ut på facebooksiden min en link til en 2 år gammel avisartikkel der den da 91 år gamle Ingrid ble intervjuet. Jeg ble utrolig fascinert og betatt av den sterke damen sine tanker om hva som gjør oss syke i dag. Hva som er årsaken til diabetes, allergier og andre livsstilssykdommer som det moderne mennesket plages med har Ingrid helt bestemte tanker om. Du kan lese den her.
 
I artikkelen sa hun at hun skulle lage grønnsakskaker til middag, fra grønnsaker hun dyrker selv og har gjort i over 50 år. Impulsorientert som jeg alltid har vært så fant jeg alle de grønnsakene i kjøleskapet som Ingrid brukte i sine kaker; rødbeter, kålrot, gulrot og løk som jeg raspet og blandet med 2 egg, salt, pepper og paprikapulver, formet søte fine kaker og stekte i rikelig med klarnet smør. Nydelige til helstekt kylling som var middagen vår i går. Egentlig var kakene helt strålende i seg selv og jeg har spist restekaker til kvelds og nå til lunch også. Jeg har ikke laget slikt siden min vegetartid og kjente at jeg har savnet dem.  
 
Jeg føler at Ingrid er krøpet inn under huden min og jeg tror jammen hun blir værende der lenge. Den gamle journalisten i meg klarte nemlig ikke å la være å slå nummeret her i formiddag, til den fine damen som nå er blitt 93 år. Det ringte lenge og vel før hun svarte med en klar og god røst. Så presenterte jeg meg og vi endte opp med å ha en lang og fin samtale. Hun ba meg komme og besøke henne, så skulle jeg få med meg en levende plante som hun brukte å tørke om høsten og drakk te av året rundt. Men hun husket ikke hva den het akkurat da jeg ringte.
 
Men aller først har jeg lyst til å dele med dere noe av det hun fortalte meg.
 
Hun mener hun ble syk da de begynte å sprøyte med gift i hagen, i hennes yngre dager. Alle gjorde det og de visste ikke noe om at giften kunne være farlig. Hun fikk det som i dag kalles fibromyalgi med muskelverk og svakhet i kroppen. Hun skjønte sammenhengen og bestemte seg for at maten hun spiste skulle være ren. Siden da begynte hun å dyrke økologisk. Hun dyrker alt av grønnsaker selv, men nå må hun få litt hjelp. Potet, rødbeter, kålrot, gulrot, løk, purre, kruspersille og bladpersille og en del bønner er det vanligste. Litt korn dyrkes også slik at hun er ganske så selvberget på sin egen mat året rundt. 
 
Ingrid bruker bare Kvitseidsmør, aldri margarin og er redd for raffinert palmeolje. Hun er skeptisk til alt som er raffinert og bruker aldri hvitt sukker, bare brunt sukker til syltetøy og ellers honning som søtningsmiddel. Ingrid spiser lite kjøtt, bare litt kjekjøtt nå og da- og frilandsgris til jul. Hun synest det er godt med litt flesk i høytiden. Litt fisk spiser hun, men aldri oppdrettsfisk. Tidligere hentet hun ferskmelk hos en bonde, men etter at bonden begynte med kraftfôr reagerte hun på melken og har sluttet med å hente melk. Men hun spiser mye ost, både brunost og hvitost, som hun kjøper på en støl i nærheten hver sommer, og fryser ned nok til å ha året rundt.
 
Jeg spurte om det var noe hun hadde virkelig tro på, som var viktig for å bevare god helse. Da svarte hun at maten vi spiser må være rein og at maten til dyra må være rein. Alt vi kjøper i dag er ødelagt av sprøyterester og skadelig dyrefôr. Hun fortalte at melka ikke har vært rein siden 1940-tallet da de startet med maursyre ved konservering av høy. Maten vi kjøper i butikken lager allergier og sukkersyke, mener Ingrid.
 
Hva spiser Ingrid sånn helt konkret?
 
Hun starter hver dag med 1 ss havregryn, heller over litt melk og en god neve blåbær. Hun trenger ikke mer og mener det er viktig å ikke spise for store måltid. Hun søter med honning. Hun spiser ,utenom morgenmaten, en skive hver dag, av korn hun dyrker selv. Hun har ost eller syltetøy på denne. Middagene består oftest av grønnsaker, kokte eller stekte. Hun spiser mye grønnsaker, mest varmebehandlet, men og av og til rå. Hun drikker urtete hver dag.
 
Kaffe drikker hun en gang i uken, hver søndag når de eldre samles for en prat. Før tålte hun ikke kaffe, det mauret i hele kroppen, men etter at hun spiste seg frisk tåler hun fint en kopp nå og da.
 
Skal man forsøke å lage en oppsummering av kostholdet hennes så består det av mye varmebehandlede grønnsaker, urter og bær, rikelig med mettet fett og melkemat, noe fisk og lite kjøtt. Maten er gullende ren.
 
Hun sprøyter og gjødsler med brennesle. Slik er oppskriften hennes: Fyll en vannkanne full med nesler og hel over kokende vann. La dette stå til neste morgen og sil. Ta dette og bland i 1 ss grønnsåpe som bindemiddel. Dette kan man sprøyte med. Men det er sterkt så om det skal brukes til gjødsling må man ofte blande det 1/10. Så kan man helle kaldt vann over neslerestene og la dette stå og brukes til gjødsling videre. Hun fortalte om jordbæra sine som hun gjødslet med neslevann hver høst og de kom så fint opp våren etter, fri for ugress. 
 
Jeg sitter igjen med en del tanker etter mitt nye bekjentskap. Det som slår meg er at det er mange veier til Rom. Tannlegen Weston A. Price konkluderte med dette etter sine mange og lange reiser rundt om i verden på 20- og 30-tallet da han avdekket og analyserte kostholdet til såkalt primitive mennesker som enda var uberørte av det vestlige kostholdet. De hadde nydelige rette tenner uten et fnugg av karies og forøvrig ingen av de livsstilssykdommene som florerer i dag. Eskimoer, masaier, indianere og isolerte mennesker i Asia og Europa spiste alle ulikt på grunn av omgivelsene. Noen spiste knapt karbohydrater og andre spiste relativt store mengder. De hadde likevel noen fellesnevnere. Samtlige spiste mye fett av animalsk opphav, et kosthold som var flere ganger mer mineralrikt og vitaminrikt enn i dag. Fettløselige vitaminer som A, D, E og K var hjertelig tilstede i kosten og viktigst av alt, mulige å ta opp i kroppen på grunn av det mettede fettet. De spiste aldri karbohydrater alene, alltid sammen med mettet fett- en grunnleggende matkombinasjonsregel som alle primitive forstår og benytter. Maten var selvsagt fri for gift.
 
Ingrid innfrir alle disse punktene med sitt kosthold selv om hun spiser lite kjøttmat, fordi hun får i seg rikelig med animalsk næring fra smør, ost og annen høypotent melkemat fra beitefôra kyr på vår- og sommerbeite.
 
Det siste hun snakket om var maten til kyllingene. Hun hadde spist kylling fra konvensjonell oppdretter en gang og ble dårlig. Hun mener sinken de tilsetter fôret er svært uheldig og mente de mye heller kunne tørke gress, male opp og tilsette rent mel de kunne spise i stedet for å gi dem kraftfôr.
 
Ingrid er en klok dame med mer erfaring enn de fleste. Hun kan vi lære av! Vi klarer alle å skaffe oss kjøtt, spekemat og fisk som har levd på naturlig mat. Vi lever tross alt i Norge som er et utrolig rikt land på naturressurser. Bær kan plukkes i sesong og fryses. Du kan kjøpe gamle kornsorter fra Spesialkorn eller Holli mølle og bake ditt daglige brød selv. Melkeprodukter fra beitefôra krøter kan kjøpes både her og der i sesong og fryses. Er det vanskelig kan du kjøpe ost og smør fra Tidsporten. Brennesle og andre spiselige urter kan plukkes over alt i naturen og tørkes for bruk resten av året for å ha i supper, brød og te. Du trenger ikke hyppe potet selv for å spise som Ingrid, så ikke fortvil.
 
Den flotteste Ingrid ga meg masse inspirasjon! Jeg håper du fikk litt du også?
 
 
 


 


Etiketter: , ,