Mills DA forsvarer seg i bloggen min!!! Her er kommentaren. Nå, hva sier dere opplyste bloggleserne mine?

Det er interessant å se hvilket engasjement våre nye Vita hjertego’ produkter har skapt på denne siden. Mills DA respekterer at det finnes ulike syn på hva som utgjør en sunn og god ernæring. For vår del støtter vi oss på Myndighetenes kostholdsråd, WHO samt resten av EU hva gjelder anbefalt inntak av mettet fett. I Norge anbefales det at inntaket av mettet fett bør reduseres, og bør være under 10% av det totale energiinntaket. I utviklingen i norsk kosthold 2012, som nylig ble publisert og som viser hvordan det norske kostholdet var i 2012, viser at inntaket av mettet fett i 2012 var langt over det som var anbefalt.

Det finnes også i følge WHO overbevisende dokumentasjon internasjonalt for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Vi tar tak i disse utfordringene, og har som mål å utvikle produkter som alle har en gunstig effekt på kolesterolet, og således er med på å bedre folks helse. Hvorvidt man er enig med Myndighetenes kostholdsråd får være opp til hver enkelt.

Og til slutt, hva gjelder reklamekampanjen vår på Vita hjertego’ Mat og Fraîche er alle påstandene vi bruker godkjente i Norge og EU og er basert på vitenskapelig dokumentasjon, noe alle godkjente påstander er.

Om noen skulle ha flere spørsmål er vi både å nå på telefon, hjemmeside og mail. Vi tar med glede i mot henvendelsene!


PS fra meg! Min gode face-venn Anders B. Kindberg har gjentatte ganger forsøkt å legge igjen kommentar i bloggen min i forbindelse med den pågående Klagesaken mot Mills sine produkter. Han har for mye på hjertet, kommentaren er for lang. Jeg poster den herved inn i dette innlegget som en fin motvekt til MILLS og vranglæren til "Myndighetene".

Angående mettet fett:

Mange nyere studier viser at det ikke finnes noen sammenheng mellom inntak og mettet fett og hjerte- og karrsykdommer. Allikevel reklamerer Mills fortsatt med at inntak av mettet fett fører til økt kolesterol, som igjen fører til hjerte- og karrlidelser. Dette er, med respekt å melde, utdatert kunnskap som viser manglende forståelse for de siste års forskning.

I 2010 ble publisert en metaanalyse som tok for seg 21 studier og ca. 350 000 personer. Forskerne konkluderer med følgende:

A meta-analysis of prospective epidemiologic studies showed that there is no significant evidence for concluding that dietary saturated fat is associated with an increased risk of CHD or CVD.

Link til rapporten: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=Meta-analysis%20of%20prospective%20cohort%20studies%20evaluating%20the%20association%20of%20saturated%20fat%20with%20cardiovascular%20disease

Archives on Internal Medicine publiserte i 2009 en analyse av hvordan ulike deler av kostholdet vårt kunne ha en sammenheng med koronar hjertesykdom. De søkte så i ulike studier for å analysere sammenheng mellom ulike matvarer og koranar hjertesykdom. Sammenhengene ble delt inn i sterk, middel og svak  sammenheng mellom kost og hjertesykdom. Av forskningen fremkommer det at det kun finnes veldig svake bevis for at det er en sammenheng mellom inntak av fett, egg og melk og hjertesykdom. Det man derimot fant sterke bevis for, var at transfett, glykemisk belastning og "vestlig diett" ga økt risiko.

Our results support an association between foods with higher glycemic index values and CHD outcomes. Metabolic studies have shown that higher glycemic index scores are associated with coronary risk factors, such as higher fasting triglycerides and lower high-density lipoprotein cholesterol levels.

Link til rapporten: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19364995

I tillegg hevdes det (av bla. Mills) at økt kolesterol fører til hjerte- og karrlidelser, i denne lederartikkelen fra Scandinavian Cardiovascular Journal, 2011; 45: 322–323 kan man lese følgende:

The cholesterol hypothesis links cholesterol intake and blood levels to cardiovascular disease. It has had enormous impact on health care and society during decades, but has little or no scientific backing that is relevant for the human species. Apparently, the hypothesis is false and should be buried.

 

Så avslutter de med:

 

In summary, we have now an overwhelming amount of scientific data that falsify the cholesterol myth. So, it is time to say goodbye to this old, ill-founded and fallacious lipid hypothesis.

 

Link til artikkelen: http%3A%2F%2Fjsln.umin.jp%2Fscand%2520cardiovasc%2520j%2520CHOLESTEROL%2520OBITUARY.pdf&h=QAQEcb6F

Rune Blomhoff uttaler til forskning.no 13. mai 2012: "Det er fremdeles grunn til å begrense mettet fett selv om forskningen tyder på at det i seg selv ikke gir hjerte- og karsykdomme". Han begrunner dette med at mat med høy energitetthet (fett og sukker) øker risiko for fedme.

Göran Berglund er professor i indremedisin ved Lunds Universitet, og har forsket på hjerte- og karsykdommer i over 20 år. Han mener ernæringsmyndighetene gjør galt i å gi råd om å begrense totalt inntak av fett og mettet fett i kosten. Det sier han blant annet ut fra forskningen som fritar det mettede fettet for mye skyld for slike hjertelidelser.

"Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å gi råd om å begrense fettinntaket", sier han til forskning.no. Videre sier han: "Mat er kanskje det viktigste belønningssystemet vi mennesker har for oss selv, og hvis myndighetene skal gi råd som tar sikte på at folk skal endre maten de spiser til daglig – da må de også ha grunnlaget for det".

- Men hvis mettet fett, gjennom energirik mat kan føre til fedme, og dermed hjerte- og karsykdommer - er ikke det et godt argument for å kutte i mettet fett?

"Det at man ikke bør gå opp i vekt er riktig, men det er ikke sikkert at energitettheten i maten, som for eksempel mettet fett gir, er så farlig som man har antatt. Blant annet holder metthetsfølelsen seg mye lenger når man spiser fettrik mat enn når man spiser mat med mye karbohydrater ", sier Berglund.

Rune Blomhoff overser mye forskning når han hevder at fett og sukker nevnes sammen. Etter min mening er sammenhengen mellom inntak av karbohydrater og insulin, regulering av leptin og energiinntak og et stort forbruk av karbohydrater en mer sannsynlig sammenheng.