Dette er svaret fra Helsedirektoratet på hvorfor de bytter ut mettet fett med plantefett i sine offentlige anbefalinger! Greit å vite, ikke sant?



I dag fikk jeg en mail fra en av mine lesere som nylig har sendt mail til Helsedirektoratet der hun spør om antinæringsstoffer og litteraturhenvisninger til hvorfor mettet fett skal unngås. Antinæringsstoff-diskusjonen er ikke vesentlig her, men for å ikke manipulere svaret poster jeg det hele. Skal dette være et tema, så synes jeg vi må jobbe oss til bunns i materien og jeg oppfordrer til debatt i kommentarfeltet :


Hei Gry

Jeg har sendt spørsmål til Helsedirektoratet angående antinæringsstoffer og mettet fett og fått dette svaret. Kan du hjelpe meg med å tolke det?



Hei ......, takk for din e-post av 15/2/12 hvor du spør om antinæringsstoffer og litteraturkilder til anbefalingene om mettet fett.
1) Vi er godt kjent med at matvarer kan inneholde stoffer som kan påvirke opptaket av næringsstoffer eller ha uønskede effekter og til og med være giftige.
Klassiske lærebokeksempler er fytinsyre i kli i grove kornprodukter som kan hemme opptaket av sporstoffer som jern og sink. Kaffe og te som inneholder garvesyre som kan hemme opptaket av jern. Goitrogener i korsblomstfamilien (kål, turnips, sennep m.v.) som kan redusere produksjonen av visse hormoner i skjoldbruskkjertelen og bidra til at man får struma. Cyanidforbindelser i kassava som kan føre til forgiftning om man ikke fjerner giften før bruk. Sopp som kan være alt fra matsopp til sopp med dødelig gift alt etter hvilken type sopp man velger.
Ulike kulturer har gjennom historiens løp lært seg teknikker og tillagningsmåter for å håndtere en del av disse stoffene. For eksempel så kan lang tids heving eller surdeigsheving bidra til og frigjøre jern som er bundet til fytinsyren i grovt mel. For øvrig inneholder sammalt (grovt) mel så mye mer jern enn siktet (hvitt) mel at man regner med at nettoopptaket av jern fra grovt mel likevel blir høyere, på tross av fytinsyren.
2) Så til dokumentasjonsgrunnlaget for våre anbefalinger om mettet fett og andre fettsyrer. Det finnes sterke mekanistiske og biologiske argumenter for at det er en sammenheng mellom fettsyrer i kosten, plasmakolesterol og koronar hjertesykdom. Dette støttes også av et stort antall dyreforsøk og mange ulike typer kliniske forsøk.
Det er overbevisende dokumentasjon for at de mettede fettsyrene laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre (12:0, 14:0 og 16:0) har en ugunstig effekt på blodets kolesterolinnhold, og at utskifting av disse mettede fettsyrene med flerumettede fettsyrer reduserer både nivået av LDL-kolesterol (det så kalte dårlige kolesterolet) og ratio total kolesterol og HDL-kolesterol (det så kalte gode kolesterolet). LDL-kolesterol er en etablert risikofaktor for koronar hjertesykdom og tiltak som reduserer LDL-nivået minsker risikoen for koronar hjertesykdom. HDL-kolesterol er i befolkningsstudier assosiert med redusert risiko for koronar hjertesykdom, men det er foreløpig uavklart om tiltak som øker HDL-nivået minsker risikoen for koronar hjertesykdom.
Den foreløpig mest omfattende gjennomgangen dokumentasjonsgrunnlaget om sammenhengen mellom fett og helse er gjort av Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO). De konkluderer i sin rapport fra 2010 med at det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at risikoen for koronar hjertesykdom kan reduseres ved å:
- bytte mettet fett med flerumettet fett
- begrense inntaket av transfett
- innta lange flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) fra fisk og marine oljer.
På bakgrunn av litteraturgjennomgangen anbefaler FAO at mettede fettsyrer erstattes med flerumettede fettsyrer (omega-3 og omega-6) og at det totale inntaket av mettede fettsyrer ikke bør overstige 10 prosent av kostens energiinnhold. Dette er i samsvar med anbefalinger fra norske helsemyndigheter og fra verdens helseorganisasjon (WHO).
I forhold til anbefalinger om fett så legger Helsedirektoratet størst vekt på den samlede fettsyrekvaliteten i kostholdet. Vi anbefaler at inntaket av mettede fettsyrer begrenses til omtrent 10 prosent av energiinntaket (energiprosent). Inntaket av transfettsyrer bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 energiprosent. Flerumettede fettsyrer bør bidra med 5-10 energiprosent inklusivt ca. 1 energiprosent n-3 fettsyrer. Et inntak av flerumettede fettsyrer på mer enn 10 energiprosent anbefales ikke, fordi dette teoretisk sett kan øke risikoen for peroksidering av fettsyrer. Det er heller ikke helsemessige fordeler ved et høyere inntak.
For at folk flest skal få en samlet fettsyresammensetning i kostholdet i tråd med anbefalingene gir helsemyndighetene råd om valg i forhold de matvaregruppene som er store kilder til fett og fettsyrer. Vi anbefaler derfor at man begrenser inntaket av matvarer som har høyt innhold av mettede fettsyrer som fete meieri- og kjøttprodukter til fordel for magrere varianter. At man velger matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør, og at man regelmessig spiser både mager og fet fisk.
Det at vi anbefaler begrensning i inntaket av mettet fett betyr ikke at man skal fjerne det mettede fettet fra kosten. Det ville være både vanskelig og lite hensiktsmessig. For en person som har et daglig energiinntak på omkring 2000 kcal tilsvarer anbefalingen på 10 prosent at man kan ha et inntak av mettet fett på drøyt 20 gram om dagen.
For øvrig legger man i de norske kostrådene hovedvekt på helheten i kostholdet og balanse mellom energiinntak og energiforbruk. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker, samt regelmessig fysisk aktivitet. Dette er råd som ut fra dagens kunnskap vil redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere kreftsykdommer, overvekt, fedme og type 2-diabetes i befolkningen.
Her er eksempel på noen sentrale litteraturreferanser i forhold til anbefalinger om fett:
Fats and fatty acids in human nutrition. Report of an expert consultation. FAO Food and nutrition paper 91. ISBN 978-92-5-106733-8. Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), Rome 2010. http://www.fao.org/docrep/013/i1953e/i1953e00.pdf
Scientific Opinion on Dietary Reference Values for fats, including saturated fatty acids, polyunsaturated fatty acids, monounsaturated fatty acids, trans fatty acids, and cholesterol. EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition, and Allergies (NDA). Adopted 4.12.09. EFSA Journal 2010; 8(3):1461.http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/s1461.pdf
Dietary Reference Intakes for Energy, Carbohydrates, Fiber, Fat, Protein and Amino Acids (Macronutrients) (2005) Food and Nutrition Board (FNB), Institute of Medicine (IOM). http://www.nap.edu/catalog/10490.html?onpi_topnews090402
Astrup et al. The role of reducing intakes of saturated fat in the prevention of cardiovascular disease: where does the evidence stand in 2010? Am J Clin Nutr 2011;93:684-8.
Mozaffarian D, Micha R & Wallace S. Effects on coronary heart disease of increasing polyunsaturated fat in place of saturated fat: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Review. PLoS Med 2010;7(3):e1000252.
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer - Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring. Helsedirektoratet IS-1881, Oslo 2011. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf
Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet 2005. IS-1219. Sosial- og helsedirektoratet 2005. http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/energi-og-neringsstoff/neringsstoffanbefalinger/Sider/default.aspx

Med vennlig hilsen
Lars Johansson
Avdeling befolkningsrettet folkehelsearbeid
Helsedirektoratet
Postboks 7000 St. Olavs plass
0130 Oslo