Bølla til middag!

























Jeg har høner! OG HANER! Velger du å ha høner og haner så blir det fort flere. Det er yndig og magisk å se når eggene klekkes etter uker med møysommelig ruging. Morsinstinktene blomstrer hos oss, det er vakkert å se hvordan hønene tar morsrollen alvorlig. Det er rørende... Så blir kyllingene kjønnsmodne og så er det ikke så magisk lenger. Ofte går det aldeles fint, men oftest, dessverre oftest blir kyllingene haner. De småkåte fjørdottene får på pukkelen av alfa-hannen i flokken. De finner sin plass. Men av og til blir det feil. Av to små søte kyllinger ble BEGGE menn. Den ene fant og finner fremdeles sin plass.

Den andre har vi spist til middag i dag.

Da jeg kom hjem fra barnehagen i dag fant jeg en høne blodig og bebollet i rugekassa. I løpet av den lille tid jeg observerte og godsnakket med henne kom bølla inn og forsøkte å få et nytt nyp med den stressa og arbeidende høne. Hun forsøkte å legge egg. Da fikk Gry nok. Han har levd på nåde i fjorten dager nå og det har vært dårlig stemning i flokken like lenge. Jeg gikk målrettet inn på kjøkkenet, kokte opp vann og samlet i en bøtte, fant min skarpeste kjøkkenkniv i mangel på øks. Fant kjøttklubba som jeg vanligvis bruker for å lage fermentert surkål. Jeg har aldri vært mer motivert for å slakte. Bølla måtte bli middag, sånn måtte det være! I løpet av 5 minutt var bølla ingen bølle mer, men potensiell middag. Vel, etter en halvtime ribbing, som forøvrig er forbausende ukompliserte greier og litt annet nødvendig forarbeide.

Dette er ikke noe jeg er god på, i alle fall ikke uten husbonden, som røsker ut innmat og annet med den største selvfølge- oppvokst på gård som han er. Jobben var min, fra A-Å- ingen pause!

I dag er det tirsdag. Jeg skulle hente to boblejakker som jeg hadde holdt av på G-Sport i Hønefoss!  Halv pris, et varp. Jeg måtte ringe og be om å få hente dem i morgen. Fordi jeg har drukket 2 glass rødvin for å psyke meg opp til middagen, som alle de andre syntes var nydelig. Forbausende usentimentale var de, syntes bølla var mør og fin. Jeg var småkvalm, selv om kjøttet smeltet i munnen og den rike sausen fløyelsmyk og nydelig- i følge gjengen. Mannen var stolt av fruen- du er den tøffeste dama jeg kjenner. Kollegaene mine er imponert! Mannen jobber i forsvaret. Stolt? Jeg er ambivalent- og fremdeles småkvalm! Gammel veggis! Men sånn er livet! Sånn har det alltid vært! Dette er pokker meg dritvanskelig, venner meg aldri til å ta liv, selv om jeg forstår og vet at sånn må det være! Selv om jeg vet at denne maten er næringsrik, ren og så etisk som det er mulig å få animalsk føde!

 
Kråsen, kjøttrik, gelatinrik og nærende!
 
 

 
Sånn ser den ut på innsiden, etter den er renset!


Ingenting gir bedre og mer gelatinrik kraft enn føtter!




Hjertet! Ave!



klarnet smør, iblandet gressløk, rosmarin og persille



 



Nr. 2 forsøker i dette nu å vinne et skirenn, far i hus har ambisjoner om en ny Marit Bjørgen. Bedre drivstoff kan ikke tenkes!
 
Les gjerne her om hvordan min kjære bloggsøster Marianne opplever å være hønsebonde.
 
 



Etiketter: ,