Mitt store melkeeventyr!







































I alle år brukte ikke jeg og min familie melkeprodukter, vi tålte det ikke. Nå henter vi 15 liter melk hos bonden hver uke, syrner til kefir og yoghurt, lager ferskoster og annet snadder av den. Ikke bare tåler vi det, vi blomstrer på det! Og hva er hemmeligheten? Jo, den er hverken pasteurisert eller homogenisert!

Jeg og mine mesker oss i nydelige upasteuriserte oster, smør, fløte og rømme til daglig. All mat blir bedre med godt smør og gode og feite melkeprodukter. Ut over dagen i dag skal jeg vise deg hva jeg gjør med den fine melken.

Jeg er med i en melkering der vi rullerer på å kjøre og hente melk fra tank hos en biodynamisk bonde i nærheten. Ringen blir bare større og større og her finner du både leger, fysioterapeuter og sykepleiere. Ingen av disse er redde for melken vi henter. Den er hverken farlig eller skummel. Vi lager ekte supermat og drikke av den. Du skal lete lenge etter noe mer næringstett og immunstyrkende enn syrnede melkeprodukter fra glade kuer. Du finner også flere melkeringer i Oslo.

Det jeg vil blogge om i dag er nesten som å banne i kirka. Men faktumet er at mange i vårt lille land, både store og små tåler melka som kjøpes i butikken svært dårlig. Det er en vanlig beskjed fra mange ærlige øre, nese, halsspesialister- at barna bør kutte melken i kosten, så slipper de gjentatte infeksjoner og antibiotikakurer.

Vi blir fortalt å holde oss langt unna upasteurisert melk fordi det kan være farlig. Man kan bli syke.

Majoriteten av matforgiftningene som oppstår via melkeprodukter kommer fra pasteurisert melk og ost, det viser enkle søk i statistikkene. De siste påviste dødsfall der årsaken var smitte fra listeriabakterien, her til lands, viste at smittekilden var en pasteurisert ost, produsert på et meieri i Trøndelag. En av de døde var et foster. Ut fra statistiske data, burde man da heller fraråde gravide å spise pasteuriserte melkeprodukter og ikke omvendt, etter min oppfatning. Det viser også at frykten for upasterisert melkemat er oppkonstruert.


Ofte hører vi at melk er for kalver og er ikke ment å være menneskeføde. Vel, det er jo heller ikke korn, rent evolusjonært sett. Men vi har tradisjonelt visst hvordan vi skal behandle disse problematiske matemnene til å bli et ikke-problem og til faktisk å bli en ganske så god kilde til næring. Historisk sett har vi syrnet melken til rømme, tettemelk, skjør, rømmekolle, kefir, yoghurt, ost, smør mm.

Det er et forholdsvis moderne fenomen å drikke fersk melk. I Norge startet "trenden" på 30-tallet, i Oslo-skolene, der barna fikk ferdig smurt matpakke og en flaske melk hver. Dette var for å jevne ut sosiale ulikheter, slik at barna hadde like forutsetninger, en god tanke bak.

Kaseinet/melkeproteinet denatureres ved pasteurisering og skader både tarmen og forstyrrer hjernens balanse av neurotransmittere, ved først å forstyrre serotoninnivåene i tarmens nervesystem. Den norske professoren Karl Ludvik Reichelt har forsket mye på dette og opioide peptider i pasteurisert og homogenisert melk. Melkeallergi er dermed tegn på at man ikke danner tilstrekkelig med magesyre eller pepsin i magesekken til å bryte ned kaseinet slik at de delene av kaseinet som skader kroppen blir delt opp i mindre og helt harmløse peptider eller frie aminosyrer. Ved syrning av upasteurisert melk blir de delene av melkeproteinet som gjør det til et vanskelig protein å fordøye, delvis nedbrutt og prefordøyd. Med andre ord kan en såkalt melkeallergiker fint drikke kefir og spise oster og annen upasteurisert melkemat så lenge den er syrnet lenge nok.

Det som også skjer når upasteurisert melk syrnes er at laktosen/melkesukkeret blir "spist opp" av melkesyrebakteriene og omdannet til organiske syrer. Ergo vil mange laktoseintolerante tåle denne melken helt. Min datter, svigerinne og utallige tilbakemeldinger fra blogglesere og kursdeltakere viser til at om melken behandles tradisjonelt ved hjelp av syrning så er melken lettfordøyelig og bakteriene vil sågar hjelpe å reparere tarmen og gi bedre fordøyelse over tid.

På samme måte vil en glutenallergiker og sågar en cøliaker fint kunne spise surdeigsbrød, så lenge de er laget på tradisjonelt vis og syrnet lenge nok (minimum 8 timer). Mine mange kursdeltakere med diagnosen cøliaki som har spist surdeigsbrød på mine kurs og nå baker det hjemme er levende bevis på dette. I tillegg finnes det ganske så fersk forskning på dette..


Bakteriefrykt!
En av grunnene til at salmonella og e- coli er på fremmarsj ligger i matvareindustrien jfr Nina Planck(en amerikansk kostholdsekspert). Slike bakterier trives i “kjøttfabrikker”/storproduksjon. Der er det blant annet trangt og dyrene fores med antibiotika. Det fører til en økt motstandsdyktighet mot nevnte bakterier. Det blir derfor galt å forby produksjon og distribusjon av upasteuriserte melkeprodukter.

Det er i dag forbudt å selge upasteurisert melk i Norge, med ett unntak: Noen småprodusenter lager upasteuriserte oster. AVDEM gårdsmeieri produserer dessuten upasteurisert rømme. Jeg vet at Røros Meierier jobber med å få solgt upasteurisert melk fra kartong eller flaske. Det er ingen skjellig grunn til at man ikke skal kunne gjøre det, så fremt man får løsnet opp i et ufornuftig regelverk og vektlegging av feil data. Hadde upasteurisert melkemat vært livsfarlig hadde ikke AVDEM kunne produsere og selge upasteurisert melkemat. Meny, Ultra, Rema 1000 og Kiwi selger alle upasteuriserte oster, alt fra parmesan til brie, camembert og andre lekkerbiskener. Der er lovlig. Bonden har også lov til å selge melk fra tank så lenge det bærer preg av tilfeldig salg. Han/hun kan ikke ta med seg melken ut fra gården og selge den.

Det er også et faktum at de fleste melkebønder og deres barn drikker sin egen melk, rett fra tank. Min mann og hans søsken har vokst opp på upasteurisert melkemat og tålte den godt. Han søster har utviklet laktoseintoleranse etter at hun flyttet på hybel og begynte å konsumere pasteurisert melk, et talende eksempel på det jeg forsøker å fortelle om her. Min eldste datter har påvist kasein og laktoseintoleranse med store utslag på testen. Hun tåler upasteurisert og syrnet melkemat veldig godt!

Hva gjør pasteuriseringen med melka?
Pasteurisering kan være med på å forhindre smitte. Den øker også melkens holdbarhet. Det gjør det praktisk å selge og distribuere melken over lange avstander.

Pasteuriseringen har ifølge mange en del negative konsekvenser. Enzymer som fosfatase ødelegges. Dette er en medvirkende årsak til at mange ikke tåler melkesukkeret/laktose. Ca 3 prosent av den norske befolkningen klarer ikke bryte ned laktose fordi de ikke produserer enzymet laktase. Disse vil med stor sannsynlighet kunne glede seg over syrnede upasteuriserte melkeprodukter.

Fosfatase bidrar til kalsiumopptak. Pasteuriseringen medfører nedsatt opptak av kalsium. Pasteurisering ødelegger folsyre, vitamin A og B6.

Pasteurisering danner også oksidert (ødelagt) kolesterol, det forandrer melkeproteinene og ødelegger fettsyren omega 3.

Hva er homogenisering?
Homogenisering knuser fettpartiklene i melken, slik at melken og fløten ikke separeres. Hvis upasteurisert melk blir stående, stiger fløten til topps. Hvis pasteurisert melk ikke gjennomgår homogeniseringsprosessen vil hvite melkeceller og melkesyrebakterier synke til bunnen. Homogeniseringen er derfor både kosmetisk, men samtidig fordeler den melkefettet jevnt utover i melken.

Mange forskere mener at homogeniseringen er en bidragsyter til økende allergiske reaksjoner på melkeprodukter. De originale fettmembranene i melka forsvinner og nye membraner dannes. Membraner som inneholder mer melkeprotein/kasein.

Det tar dobbelt så lang tid å piske fløte fra homogenisert melk fordi melkepartiklene er så små. Homogenisering tar vekk noe av den gode smaken fra melken. Homogenisert melk blir raskere sur/harskner.

.
Å drikke fettredusert melk er meningsløst da kroppen ikke klarer å nyttiggjøre seg av de superviktige fettløselige vitaminene A og D, uten at fett blir konsumert samtidig.

Kroppen har også vanskeligheter med å ta opp kalsiumet fra melken da det er bundet til kaseinet. Så da er kanskje det et av svarene på at vi er på verdenstoppen med antall tilfeller beinskjørhet og bæmler melk verre enn kalven? Syrnes upasteurisert melk er ikke kalsium lenger bundet til kaseinet og kan fint tas opp i kroppen.

I USA er det faktisk slik at melkepulver ofte tilsette den skummede melka. Melkepulver inneholder oksidativt kolesterol. Slik melk øker faren for hjerte og karsykdom. I dagens ferdigmatindustri er melkepulver flittig brukt; også i Norge.

Det er mulig at denne informasjoner er for hard kost å fordøye. Uansett ikke hardere å fordøye enn all skummetmelken som sutles på i de mange hjem. Du må ikke finne en bonde for å få i deg upasteurisert melkemat. Du får kjøpt store ladninger naturfermenterte og allergivennlige oster fra Käserebellen i Tyskland, som importeres til Norge. Som sagt har flere butikkjeder upasteuriserte oster til både hverdags og fest i sitt sortiment. Som forbruker må vi kreve bedre produkter for å endre utvalget hos de store kjedene våre. Endrer vi våre vaner, må de følge etter for å ikke miste oss.

Vi trenger en liten matrenessanse og jeg håper flere av dere er med meg på saken!

Etiketter: ,