Hva skal barnet hete? Stor konkurranse og hamskifte på bloggen min.



Jeg har en kunngjøring å komme med. Jeg er ikke lenger en fleksitarianer! Jeg har faktisk ikke vært en fleksitarianer på en god stund nå og det har vært litt forstyrrende å kalle meg noe jeg ikke er.  Jeg liker nemlig dårlig å lyve. Til og med hvite løgner og nødløgner smaker emment og ekkelt i munnen min.

Hva er en fleksitarianer? Jo, en som stort sett spiser vegetarisk men med noe kjøtt og fisk. Lenge følte jeg meg komfortabel og veltilpass med denne diagnosen. Men det har skjedd en del endringer i min families kosthold det siste året og særlig de siste månedene.

Da jeg startet å blogge for omtrent akkurat ett år siden het bloggen min www.supermatforbarn.blogg.no  Så fant jeg ut at det var begrensende å kun blogge om mat for barn, da jeg også spiser mat og ikke alltid det samme som barna. Så ble jeg Fleksitarianerliv, fordi jeg tenkte at det var det beste nærliggende alternativet og jeg kunne bloggen om all maten vi spiste.

Det er spesielt 3 matvarer vi spiser mye av hver dag, som gjør at jeg må velge bort kategorien fleksitarianer. Disse tre matvarene har alene gjort underverker for mine barns helse og gitt meg også et par ekstra gir. Nr. en er fermentert fiskelever, det andre er syrnet fersk/upasteurisert melkemat og det tredje er gelatin og/eller kraft. Mine barn blomstrer, ammehåret mitt henger fast på hodet etter ni års vill flukt fra hodebunnen og "matintoleransen" til min datter er i ferd med å fordufte.

Jeg har holdt veldig hardt igjen og jobbet mye med mine prinsipper og idealer det siste året. Jeg er nemlig unormalt glad i dyr, plukker opp meitemarker fra gangfeltet i regnvær, redder forlorne katter og bråbremser bilen på motorveien for å redde fugleunger som har ramlet ut av redet, dyr som ligger skadet i veikanten osv... Jeg lirker ut fugler som har kommet inn i munnen på katten min om jeg ser de kan fly videre, når hun stolt kommer og skal vise meg dagens fangst (og ja, da synes jeg også synd på katten, men hun får tross alt mat fra meg også i tillegg til at hun ganske så sikkert allerede samme dag har gjort kål på en mus eller to og et dusin insekt, så det er ikke like synd på henne som fuglen). Jeg redder til og med langbein som sitter fast i spindelvev (og ja, da synes jeg også synd på edderkoppen som jeg herper åndsverket til). Det er litt slitsomt å ha det slik for det medfører mye tankevirksomhet og energibruk!

Jeg har siden jeg var tenåring levd som veganer, vegetarianer, raw vegan foodist, størsteparten av tiden som fleksitarianer med fokus på ville dyr når de skulle spises- og nå er jeg altså blitt en ganske Unormal kjøttspiser. Fordi jeg maser på diverse importører om at de må ta inn organisk gelatin (fordi det er nesten umulig å skaffe), jeg maser på økologiske bønder om å tømme melketankene sine for meg, jeg har kyllingfarm i hagen og i kjelleren, storstilt meierivirksomhet på kjøkkenbenken og i baderomshyllene, jeg maser på småfiskere, jegere, jeg gnåler på kjøttprodusenter om de ikke kan bruke salt uten antiklumpemiddel, bonden som sprøyter åkeren ved siden av huset mitt om han pleeeease kan la være å sprøyte inntil tomten vår siden jeg forsøker å ha organiske høner, og plager min svoger som lever av å selge og produsere spekemat- om han ikke kan være så snill slutte med nitritt, salt med antiklumpemiddel osvosvosv.....

Jeg kommer alltid til å kjempe de svakes sak, for slik er jeg skrudd sammen. Nå har det seg også slik at jeg selv har vært plaget med et dårlig immunforsvar siden jeg var bitteliten og gikk nok under kategorien pingle, min eldste datter har såkalt proteinintoleranse og min sønn er født med en alvorlig hjertefeil. Jeg har med andre ord et stort ansvar for å holde meg selv frisk når jeg sitter på oppskriften på hva som skal til for å få det bedre. Jeg har ansvar for å holde mine barn friske og sterke! Det mener jeg også er å tale de svakes sak. Jeg nekter å ofre mine barns helse for en prinsippsak eller en ideologi. Man kan studere en hvilken som helst næringstabell og sammenligne animalsk mat opp mot vegetabilsk kost. Animalsk føde slår stort sett alltid den vegetabilske ned i støvlene. Jeg har derfor måttet stikke fingeren i jorden, sloss med mine egne kjepphester og konkludert med at skal min familie få det ypperste for kropp og sjel, må de få i seg ekte supermat som for eksempel kraft, syrnet upasteurisert melkemat, rå eggeplommer og ville dyr og fisker i større mender enn de til nå har fått. Resultatet jeg har høstet de siste månedene av denne omleggingen er en sønn som blomstrer, løper i oppoverbakker, er harmonisk, har utviklet musklene i bein og armer, er sluttet å stamme, er blitt frisk i fargen, han er gladere enn noen gang og da vet jeg som mor at jeg gjør det riktige. Min datter som har disse påviste proteinintoleransene mot kasein og gluten, spiser upasteurisert syrnet melkemat, surdeigsbrød laget på svedjerug og høstspelt. Hun spiser mengder med kraft. Hun er slankere, friskere og gladere enn noen gang. Fakta er fakta, ideologi er ideologi- de er tuftet på ulike grunnpilarer. Ut fra ideologi ville jeg helst vært veganer, så hadde jeg nesten sluppet unna dårlig samvittighet. Vel, da måtte jeg ha sluttet med mobil også, fordi det er et eller annet inne i telefonen som er laget på storfe. Det er faktisk nærmest umulig å være konsekvent med mindre man fjerner seg fra alt og lever alene på ned ytterste nøgne ø.

Jeg kommer alltid til å lete etter nær og bærekraftig mat, produsenter som har dyrevelferd på agendaen, dyr som har sluppet unna slakteri og samlebånd, be produsenter om å gjøre maten så sunn og ren og med så lite lidelse som mulig.

Jeg vil alltid ha den største respekt for dem som lever vegetarisk, vegansk eller har dyrs velferd som sin fanesak i livet, så lenge det ikke medfører at de gjør barna sine syke. Jeg har selv gjort det, men har tilgitt meg selv for det!

Og alle de der ute som lever på Toro, kylling fra Prior, pappmelk fra Tine og kjøttfarse fra Gilde. Ikke gni dere i hendene og tenk at jeg er jo akkurat som dere. For det er jeg ikke! Da har du ikke lest godt nok det jeg har skrevet ovenfor. For akkurat ditt kosthold, det såkalte sunne liksom-tradisjonelle norske kostholdet som "alle andre" spiser og som våre helsemyndigheter går god for (kneipp, pappmelk, oboy, nugatti, soft soya,Toro osvosvosvosv), gjorde at jeg var full av sulfa de første leveårene mine, at jeg utviklet kraftig husstøvallergi som 8-åring og tygget antihistaminer som andre spiser lykkepiller, hadde vondt i ledd og muskler i ung alder i tillegg til å få dyttet munnen full av amalgam. Jeg har spist meg frisk, allergifri, smertefri og full av energi på ren, frisk og næringspotent mat!

Så hvem er jeg da? Jo, på mange måter er jeg akkurat den jeg har vært siden dere ble kjent med meg i Blogglandia. Min store fanesak siden jeg begynte å blogge har vært å behandle all mat på en slik måte at den kan tas opp i kroppen og brukes som god næring. Jeg har bløtlagt og syrnet og spiret hele veien. Jeg er en ihuga fan av rå, enzymrik og levende mat som er behandlet på riktig måte for optimalt næringsopptak. Jeg mener at man ikke skal glemme hvordan man i tusenvis av år har behandlet maten for å bryte ned skadelige substanser som gluten, kasein, antinæringsstoffer i korn, nøtter og frø. Vi ser dette i alle kulturer over hele verden, bare ikke lenger i den vestlige og industrialiserte verden der profitt og markedskreftene styrer hva vi skal spise og hvordan. Det handler om å trykke de gamle tilberedningsmåtene til sitt bryst, bli nysgjerrig på våre forfedre og ta opp arven etter dem. De døde ikke eller "i beste fall" ble syke av maten de spiste slik som vi gjør i dag, men de døde og ble syke av mangel på mat, i forbindelse med fødsler eller hygieneproblem i tettbebodde områder. De var ikke overfôret og underernærte som mange småbarn i Norge er i dag, men ble syke av feilernæring og unerernæring på grunn av manglende tilgang på mat.

Puh, henger du med enda?

Her er mitt store, lille problem: Jeg finner ikke noe fresht, flott, talende og enkelt navn på bloggen,/hjemmesiden min som sier noe om maten/livsstilen jeg brenner for. Det er der du kommer inn i bildet. Jeg trenger et navn som ikke låser meg til en kategori, fordi maten jeg brenner for ikke er noen diett, ikke farget av ideologi eller religion, men av rene fakta om hvordan maten skal behandles for å være mest mulig næringsrik og lettopptakelig for kroppen. Maten jeg spiser er både gammeldags og fancy, kraftsupper, chiafrø, bestemors fiskekaker og gojibær.... Kommer du på et genialt navn, helst ikke for langt- og hiver deg med i denne konkurransen, kan du bli den heldige vinneren av en storslagen premie som består av:

* Den kjempefine boken Raw Cake fra det kjempefine forlaget Motor Forlag.
* Gavekort på kr 300,- fra favorittnettbutikken min Tidsporten.
* En superfin linpose til dine surdeigsbrød som min kjære søster har sydd (for de liker seg aller best i linposer).
* Gratis matkurs hos meg/eller 3 timer gratis veiledning over nett + vannkefirkorn og surdeigsstarter.
* En stor ladning hjemmelagde bringebærremser (verdens beste godis) fra the Hammer-Tunes kitchen.
Her er altså ingen ting å tape- bare å vinne :o)

Nå har det seg slik at det ikke kan trekkes en vinner på random. Dette blir en urettferdig konkurranse for det er bare jeg som bestemmer hvilket navn jeg synes er det beste, det blir ingen komitè.

Errumeåhjelpermegeller? Fram med kreativiteten!!!!

Etiketter: