Margit Vea gjesteblogger

Den kjente og dyktige kokebokforfatteren Margit Vea er gjesteblogger hos meg denne uka, med sine kloke tanker om sukkerfri brus og barn. Sjekk ut bloggen hennes her hvor den flinke damen skriver mye fornuftig om barn og mat.
[DSC_0127_2.JPG]

Sukkerfri brus - den aksepterte "rus"


På kjøpesenteret for en tid siden, kunne man ikke unngå å legge merke til handlekurver overlesset med brunfarget og supersøt lettbrus, Pepsi Max. Det var tilbud og folk hamstret. I sommer delte produsenten også ut gratis smaksprøver til potensielle nye brukere. For Pepsi Max er vanedannende. Må bare ha mer! Flasken titter frem fra vesker, baklommer og innerlommer. Den er med på tur, har sin faste plass på skolepulten, på kontorpulten og i stuen til dem som er hektet.

Andelen sukkerfri brus som selges i Norge ligger på over 50 % av det totale brussalget. Pepsi Max, som er det nest største brusmerke med 18,7 % verdiandel, etter Coca-Cola Regular (kilde: Nielsen Company), ble introdusert i Storbritannia og Italia i april 1993. Reklamen lovet søte smaker uten vektøkning, og drikken ble svært godt mottat da den kom til Norge i 1994.

Pepsi Max inneholder de omstridte søtstoffene Acesulfam K og Aspartam. Helsedirektoratet advarer barn under 3 år å drikke denne kunstige sølet. Hva med barn over 3 år? Da jeg i sommer så en 5-åring helle i seg Pepsi Max på stranda, slo det meg hvor ukritisk mange foreldre er til hva de gir barna sine.

Pepsi Max avhengighet har visse likhetstrekk med andre rusavhengigheter. Man vil alltid ha mer, tørsten slukkes aldri og det er vanskelig å slutte. Når kjøleskapet er tomt, kan brukerne kjøre langt på jakt etter mer. Stordrikkere av Pepsi Max forteller om humørsvingninger, hodepine, svimmelhet, abstinenser, økt sultfølelse og appetitt, aggressivitet og angst. Hvorfor utsette barn for slike plager?

Studier gir grunn til økende skepsis mot bruk av kunstige søtstoffer i drikkevarer. Sukkerfri brus ser ut til å være et dårlig valg for dem som vil passe kiloene. De fleste har nok erfart at kalorifrie søtningsstoff setter sine spor på sideflesket som alt annet søtt. Kroppen er programmert til å tro at søt smak gir energi. Når vi drikker lettbrus forteller vi kroppen med både syn, lukt og smaksløker at vi drikker noe søtt. Det finnes også flere undersøkelser som antyder at man spiser ofte flere kalorier totalt om man drikker kunstig søtete drikker, og at folk som drikker mye lettbrus, oftere er overvektige enn mennesker som ikke gjør det (ref. Obesity 2008))

Kunstige søtstoff har lav fartstid i matvarer. Vi har lite kunnskap om langtidseffekter og hvilke påvirkning ulike kombinasjoner av søtstoffer har på oss mennesker. Effekten av aspartam på hjernen er omdiskutert. Forskere mener gravide bør være forsiktige, da en studie (Halldorsson et al., 2010) viste det kan være en mulig sammenhegn mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige søtstoffer.

Det er en illusjon å tro at vi får noe gratis. At økt forbruk av lettbrus fører til mindre sukkerinntak i befolkningen, er langt fra sikkert. Siden drikke med tilsatt kunstig søtstoff gjorde sitt inntok i butikkhyllene, har vekta gått en vei - oppover. Søt mat skaper behov for mer søtt. Venner vi oss selv og barna til å like søte drikker, vil vi foretrekke det. Spiser vi næringsrik mat vil søtsuget sannsynligvis forsvinne av seg selv. Prøv å unngå søtsmak en uke, og dere vil sannsynligvis merke forskjell!

Vann har alltid vært og vil være den beste tørstedrikken. Er det ikke bedre å lære barna forskjell på hverdag og fest, og la de få ekte var når det skal stå brus på bordet?

            

Etiketter: