Jeg er intervjuet i siste utgave av Foreldre & Barn

Tenkte jeg skulle drive med bittelitt selvskryt her ettersom Foreldre & Barn kontaktet meg for en tid tilbake og ba meg si noe om barn og smak, som de nå har laget en større sak på.
Så da står jeg der og "glitrer" , sammen med Margit Vea og Britt Elisabeth Olsen, med et vidunderlig påtatt smil og med en amputert gjengivelse (som alltid i media) av hva jeg svarte på de ulike spørsmålene jeg fikk. 
Bare for artig poster jeg nå alle spørsmål jeg fikk og mine utfyllende svar, så får mine blogglesere litt mer kjøtt på beinet enn det Foreldre og Barn sine lesere får :o)

1. Aksepterer du svaret "jeg liker ikke" fra ungene dine?
- Det kommer helt an på situasjonen. Et eksempel fra hverdagen er at min datter på 8 har bestemt seg for at hun ikke lenger liker brokkoli. Da plukker jeg ut en liten bukett som hun må spise. Jeg mener barna må smake litt på alt som serveres. Men hun må ikke spise like mye av det hun ikke liker som vi andre. Lett tvang kan vel det kalles.

2. Barn må smake på ting mange ganger før de liker det. Hvordan gjennomfører du det hjemme hos deg.
- Det er jo mye mat barna liker, rent intuitivt. Har du smakt på en dråpe morsmelk så forstår du at vi er genetisk disponert til å like søtt. Vi har makiruller fulle av supermat en gang i uken her i hus. Jentene og vi voksne er veldig glad i maki. 3-åringen kan styre sin begeistring, men får ikke servert noe annet. Jeg lager imidlertid mikroskopiske biter og bare noen få på tallerkenen, av og til spiser han en bit, andre ganger mer. Jeg maser ikke, gir det ingen oppmerksomhet og jeg tenker at det løsner av seg selv en dag. Barn fra 1-3 år kan ikke tvinges til å spise noe de ikke liker. Det blir det bare uhygge og vegring av og jeg mener at selvregulering er det beste så fremt barnet ellers er friskt. Jeg kan ikke presse en ettåring til å like noe, men jeg kan tilby den samme maten gjentatte ganger, helt til barnet liker det, eller i det minste synes det er OK. Barn lærer seg å like de smakene de er vant med.

3. Hva er ditt heteste tips for å få barn til å smake på mat de ikke liker eller rynker på nesen av?
- Gi uttrykk for matglede selv. Barn er også mer fornuftige enn vi tror. Mat er for kroppen, som bensin er for bilen. Vi må ha riktig bensin for å bli sterke og holde oss friske. Så snakk om hvorfor denne maten er bra for ditt barn. Dette forstår de godt. Barn liker også å være med og lage mat. Vi bruker mye blender, foodprocessor og stavmikser. Spesielt gutter elsker maskiner som bråker og elsker å være med og lage sine egne, kaptein Sabeltann-kaker, Supermanndrikker og Pippidrikker. Morsomme navn på mat og drikke opplever jeg er en pedagogisk innertier. En ting er forbudt hjemme hos oss og det er å si at man ikke liker maten. Man må smake først og legge til side det man ikke orker, uten å si æsj eller lignende. Det påvirker barna rundt som kan få fikse idéer om at de ikke liker, uten egentlig å mene det. Mindre barn tar jo ofte etter de større. Det er lov å ikke like, men ikke nødvendig å utbasunere det. Det handler også om dannelse, tenker jeg.

4. Er det rett å kamuflere mat for å få barn til å smake på det, mener du?
- Ja, det har jeg ingen problem med, men jeg avslører det alltid i etterkant. En periode ville ikke min sønn ha omega-3 på skje. Da lurte jeg det i smoothies og fikk i han de superviktige, essensielle fettsyrene på det viset. Ellers er det fint å putte det man ikke liker i en smoothie, bruke stavmikseren i pizzasausen for å kamuflere løk og annet barn kan periodevis mislike. Men de liker jo ekte matvarer som frukt og grønnsaker og er naturlige raw foodister, er min erfaring. Så server enkel, ren, mye rå og hjemmelaget mat helt fra starten og barna vil bli glad i det sunne og grønne.


Etiketter: