fredag 21. november 2014

To supervafler som gir energi som varer halve dagen! Laget på 1-2-3





























Jeg forlovet meg på Instagram (@mynordicpantry om du vil følge meg..) i forrige uke og sa jeg skulle dele oppskrift på to vaffelplater som inneholder alt du trenger for å kunne dure på i allverdens tid. Så her kommer oppskriften. God helg!

Oppskrift på supervafler
2-3 egg
1 ss kokosmel
2 ss kokosfett, extra virgin
1 ts kokosblomstsukker ev lønnesirup, honning og/eller stevia
1 klype salt
1 ts kardemomme
1 ts ceylon kanel

Bland godt sammen med en gaffel og stek i vaffeljern eller som små lapper i en stekepanne. Det hele tar maks 5 minutt fra start til slutt.

Ønsker du enda mer næring kan du tilføre en kork av DENNE mineralblandingen eller du kan røre inn en ss pulver fra tørket brennesle.

PS! Disse blir fort tørre, så det er viktig å pakke dem tett og gjerne legge et godt lag smør mellom, dersom du ikke spiser dem med det samme.

mandag 17. november 2014

Her er det aller sunneste du kan spise!

Sunne matvarer - Fem av disse matvarene ble kåret til de aller sunneste. Men det tok litt tid å avgjøre hvilke. - Foto: Camilla Veka / NRK


I forrige uke publiserte NRK et makkverk av en liste over de fem sunneste matvarene man kan spise. Forbrukerinspektørene hadde i forkant sauset sammen tre av det de kaller landets fremste ernæringseksperter for å bli enige om en liste.  Du kan lese mer om denne opplistingen HER!

Jeg har egentlig bestemt meg for å ikke kave meg opp så mye her i bloggen min og heller fokusere på hvor fint og koselig og sunt og godt og stas det er med skikkelig kraftkost. Ved å fokusere på det som er positivt så klarer man nemlig å oppnå mer positivt. En universell lov! Men når jeg leser slikt vås så begynner det å boble igjen i kroppen. For jeg tenker, det er jo ikke noe galt med å spise gulrøtter eller blåbær, ei heller en blings med makrell i tomat. Men å liste opp denne maten, i tillegg til oppdrettslaks (!!!), som den mest optimale næringen man kan få i seg, ja da må jeg si noe. Jeg bare må!

Dermed utfordrer jeg landets fremste ernæringseksperter med Fra jord til bord sin egen topp-5 liste over det aller sunneste man kan spise. Og jeg utfordrer og oppfordrer alle mine lesere til å dele dette innlegget i hytt og pine- for jeg tar gjerne debatten med disse fremste ekspertene! Vi bør faktisk holde denne debatten levende hele tiden for å klare å skape endring. Jeg oppfordrer faktisk alle om å bla gjennom en næringstabell og studere de ulike matvarenes næringsinnhold også. Faglært som ufaglært; klarer man å lese og regne på ganske så simpelt nivå- så er det enkel matematikk å finne ut hva som er sunnest!






Fra jord til bord sin topp 5 liste over det aller sunneste du kan spise!

1) Lever og annen innmat som tunge, hjerte og langtidskokt kraft
Dere må bare leite i vei, men dere finner ikke noe mer næringsrikt enn lever og annen innmat fra friske og unge dyr og fisk som har levd på naturlig mat. Fullverdige proteiner, fettløselige vitaminer, et bredt spekter av B-vitaminer, jern, magnesium, kalsium, sink, selen for å nevne noen av fordelene. Du kan leve lenge og godt (om enn kanskje ikke så kulinarisk) på bare lever. Kraft er mitt kjærlighetsbarn nummer to, nest etter lever. Eller de bytter ofte om plassen. Kraft, og da aller helst kraft laget på bein som er fulle av marg, vil reparere tarmskader, optimaliserer næringsopptaket av maten du spiser og fikse opp i fordøyelsen ved å normalisere magesyreproduksjonen. Er kraften i tillegg rik på gelatin så har du verdens beste bindevevsbygger og dermed verdens beste anti-aging middel. Bygger opp både store og små innenfra!

2) Egg
Verdens mest allsidige mat. Kan omdannes til den beste frokost, middag eller dessert. Fullverdige proteiner, viktige vitaminer og mineraler, samt fettsyrer, dersom hønsa har spist naturlig mat vel å merke. Altså har du et tilnærmet komplett matemne i et lite vakkert egg!

3) Feit villfanget fisk uten at den ligger i en saus av raffinert sukker, raffinerte planteoljer og tomatkonsentrat
Fisken er også full av tilhørende innmat som også bør fortæres, altså hele fisken! Vitaminer, mineraler, proteiner, godt fett- alt i ett!

4) Melkesyregjæret frukt og grønnsaker
Her finner man et vell av variasjon, gode smaker, næringsstoffer og livsglede. Plantenæring inneholder ofte antinæringsstoffer og andre problematiske substanser som hemmer opptak av næringsstoffer ved dets ulike funksjoner. Da kommer melkesyregjæringen inn som en god hjelper. Ofte økes næringen i frukt og grønt som fermenteres. I tillegg blir det lettere fordøyelig på grunn av de organiske syrene og melkesyreproduserende bakteriene som hjelper fordøyelsen og næringsopptaket.


5) Smør og annen melkesyregjæret og upasteurisert melkemat
Smør fra beitefôra kyr (kan kjøpes hos f.eks Duggurd.no) og om dette ikke er å oppdrive så velg upasteurisert smør fra AVDEM, økologisk smør fra Røros Meierier, i tillegg til annen melkesyregjæret og upasteurisert melkemat. Gir deg livsviktige fettsyrer som er riktig sammensatt, hvilket vil si at fettsyresammensetningen er god. Mettet fett av god kvalitet er svært viktig for opptak av mineraler, fordøying av proteiner- i tillegg til å gi deg rikelige mengder av vitamin A, D og K (smør fra beitefôra kyr). Har du imidlertid dine grunner til å ikke spise melkeprodukter så velg extra virgin kokosolje, men aller helst animalsk fett som f.eks smult fra glade og beitefôra gris eller lam for å få tilgang på godt fett med et naturlig innhold av fettløselige vitaminer som feks vitamin D,  spesielt nå i den mørke tiden på året.


Følger du min topp 5 liste, så får du i deg alt det din kropp måtte behøve for å holde i gang sine funksjoner på best mulig vis. Så kan både fullkornspasta og ekstra lettmelk bare seile sin egen sjø! Ingen av de to har noe i et sunt kosthold å gjøre!

Til slutt vil jeg nyansere bildet litt. For jeg spiser både blåbær og gulrøtter, makrell i tomat og havregryn. Men dette regner jeg som attåtnæring og langt fra hovedkilder til det viktigste drivstoffet for meg og mine.

Nå skal jeg ut og mate kaninene mine med gulrøtter, for det er nemlig noe av det sunneste disse gnagerne kan spise. Dernest skal jeg ta meg en god kopp med kraft fra bærekraftige norske og beitefôra lam, til lunsj! Det er nemlig det beste jeg kan tilføre min skrott!

Ha en strålende dag!





fredag 14. november 2014

Lever og annen innmat er tema når Johnny Laupsa-Borge gjesteblogger hos meg!









































Johnny Laupsa-Borge er master i human ernæring og forskningsjournalist i Helsemagasinet vitenskap og fornuft (VOF) og har siden 2001 undervist ved en rekke desentraliserte universitets- og høyskolestudier i mat og matkultur. Han sitter på en stor kunnskapsbank om tradisjonsmat, tradisjonelle tilberedningsmetoder og ikke minst forskningen tilknyttet både denne og andre dietter. Jepp, dere hørte riktig! Ordet diett kommer nemlig fra latin og betyr faktisk levemåte eller livsstil. Ikke en kortvarig kur, som de fleste forbinder med ordet. Johnny bruker dermed helt bevisst begrepet diett for å gjeninnføre den riktige forståelsen av ordet. 

Men nå skal altså en av de mest sympatiske og kunnskapsrike herrene jeg kjenner få boltre seg i bloggen min og snakke om, etter min mening, den største mangelvaren i vårt norske kosthold- nemlig innmat:



Innmat fra dyr på land og i vann har vært en hjørnestein i menneskets kosthold i uminnelige tider. Også i dag er det all grunn til å la seg friste av denne maten hvis man vil oppnå best mulig helse – og samtidig utfordre sitt eget mot med eksotiske retter som det knapt finnes maken til.

Jeg anbefaler i utgangspunktet alle å spise innmat i vid forstand, gjerne daglig eller minst et par ganger ukentlig i form av for eksempel kjøtt- og fiskekraft, beinmarg eller lever. 

Innmat er generelt en god kilde til mange mineraler (bl.a. jern, kalium, natrium, sink) og B-vitaminer i tillegg til vitamin A (bl.a. i lever) og C (bl.a. i brissel). Dessuten er noe innmat, for eksempel lever, rik på kolin, som inngår i cellemembraner (fosfatidylkolin), signalstoffer (acetylkolin) og metabolismen av blant annet fett.i Ellers inneholder innmat i form av skinn, brusk, bein og kraft flere næringsstoffer det finnes relativt lite av i muskelkjøtt, for eksempel aminosyren glycin, som det kreves en del av i leverens stoffskifte og avgiftningsreaksjoner.
For å oppnå en balansert tilførsel av ulike aminosyrer og andre næringsstoffer anbefales man derfor å spise ulike typer innmat i tillegg til rent kjøtt og fett, slik det i uminnelige tider har vært vanlig hos jeger og sankere og i det tradisjonelle kostholdet.   

Lever
Lever fra stor-, småfe, vilt, fjærkre og visse fiskearter er det vi bruker mest av innmat og noe de aller fleste har kjennskap til. Særlig kalvelever er ettertraktet med sin milde smak, men også lever av lam, kvige, kanin og fjærkre er kjent for mørhet og delikat smak.1 Av disse regnes fuglelever som aller finest, ikke minst gåse- og andelever. Gåselever produsert ved tvangsfôring, som ofte går under det franske navnet foie gras, anbefales imidlertid ikke på grunn av det uetiske dyreholdet.

Av lever kan man lage leverkake, levergryte, leverbiff, helstekt som stek, leverpostei eller pateer. Svinelever egner seg godt til leverpostei fordi den er noe skarpere i smaken enn lever fra for eksempel kalv og lam, men kun fra økologisk drift. En god leverpostei, gjerne hjemmelagd og uten gluten og kasein, er et godt alternativ til andre leverretter.

Er lever noe å frykte?
Noen ernæringseksperter advarer mot å spise lever av to grunner. For det første hevder de at den inneholder for mye av en rekke giftstoffer. For det andre advarer de mot det høye nivået av vitamin A som finnes naturlig i lever. Andre eksperter framhever at selv om en av leverens hovedoppgaver er å nøytralisere giftstoffer, lagres disse ikke primært i dette organet, men i fettrike vev. Uansett rådes man til å spise lever fra friske, unge dyr. Velg for eksempel kalvelever fra ville hjortedyr eller fra økologiske husdyr. Når det gjelder vitamin A, er det liten risiko for å innta så mye at man opplever forgiftningssymptomer. En god anbefaling er å spise ca. 100 gram lever et par ganger i uka.


Før i tiden var lever et vesentlig innslag i kosten. Dette er proteinrik, mager kost med masse vitaminer, hvorav særlig mye vitamin A, som blant annet er en viktig antioksidant og godt for synet. Henriette Schønberg Erken omtaler i sin berømte kokebok for større og mindre husholdninger en rekke leverretter og en egen leverdiett mot en ikke navngitt blodsykdom. Kokeboken ble første gang utgitt i 1914, og i 1951 kom en ny utgave som seinere er publisert i flere opplag. Fra vår egen tid kan vi også hente inspirasjon til leverretter i moderne kokebøker eller ved å besøke restauranter med innmat på menyen.


Den næringsrike leveren både fra landlevende og marine dyr har vært høyt skattet i uminnelige tider av folkeslag over hele verden. For eksempel brukte inuitter som levde av sel, det meste av dyret og verdsatte spesielt leveren. Henry Notaker skriver i sitt Appetittleksikon at ”[i] det gamle Kina var hundelever en av keiserrikets åtte berømte delikatesser, og i Frankrike var krabbelever en av kong Frans 1.s spesialiteter. Den romerske keiser Vitellius var så begeistret for gjeddelever at han ofret den til Minerva, gudinne for både kunst og huslige sysler […].”


Fra gammelt av het det at motet satt i leveren, og kannibaler – om de har eksistert – skal ha spist leveren til sine fiender for å tilegne seg deres mot. Notaker nevner i denne sammenheng at ”[i] det ville vestens glansdager påstod Jeremiah Johnson at han hadde spist leveren til 247 crow-indianere.” Det må man betegne som stort overmot.


Tradisjonelt har man i Norge tilberedt lever på mange måter, og et vanlig råd er å legge leveren i melk eller vann et par timer før den skal tilberedes. Lever bør som regel spekes eller stekes med flesk, og for å få god smak anbefales det å steke den sammen med ulike grønnsaker, inkludert løk eller sopp. Ifølge Schønberg Erken er det ellers godt å ha tomater og hvitvin i sausen.


Lever er raskt å tilberede, og koke- og steketiden skal være kort, slik at leveren forblir mør og saftig. For mye varmebehandling gjør den tørr og hard eller seig. Lever brukes sjelden rå, men Schønberg Erken nevner at det kan være aktuelt i den omtalte leverdietten. Organet skal da serveres som kald drikke. Da bør jammen blodsykdommen være høyst alvorlig og leverdietten effektiv!


Hode
I de fleste jaktkulturer og jordbrukssamfunn er det vanlig å utnytte dyrehoder til mat. I Norge og andre land har det vært utstrakt bruk av hoder fra blant annet gris og sau, og ennå blir tradisjonen holdt i hevd mange steder. To klassiske retter som holder stand rundt juletider, er hodesylte og smalahove (sauehoder).  

Hos oss er særlig Vestlandet kjent for å svi smalahovene før salting, røyking og koking. Skikken er blant annet utbredt på Voss og i Hardanger, og her er tradisjonen å spise disse svidde hodene før jul helt fram til siste søndag i advent – kalt ’skoltasundag’ eller ’skitsundag’ lokalt. Til hodene serveres det i dag vanligvis kålrotstappe, potet, flatbrød og, i lystige lag, gjerne godt hjemmebrygg og en spesialutviklet smalahoveakevitt.  

Noen har beskrevet smalahove som fattigmannskost, men tidligere ble faktisk alle deler av et dyr utnyttet til siste trevl. Og i dag er smalahove blitt en populær rett på hoteller, restauranter og til fest, særlig rundt juletider. Familiebedriften Smalahovetunet på Voss med Ivar L. Løne i spissen har mye av æren for det. De selger årlig titusener (70 000 i 2013) av smalahover (og pinnekjøtt) og serverer dessuten året rundt måltider med dette på egen gård. 

De som ennå ikke har satt tennene i et smalahove, bør vite at de virkelig har gått glipp av noe av det beste kjøttet og fettet som finnes på en dyreskrott. Og de som allerede har opplevd dette privilegiet, har gjerne spurt seg selv, etter at de har gjort seg ferdig med de deilige, møre tyggemusklene og fettet inni ørene og rundt øynene: hva med det som lå under skallen? 


”Støvlagte” testikler 
Selv har jeg aldri fortært hjernemassen til noe dyr, men derimot spist mye smalahove og flere ganger testikler av lam eller vær. Sistnevnte er blant annet en spesialitet hos den kjente TV-kokken Frode Aga, som driver restauranten Hallingstuene på Geilo. Der serverer han de dyriske ”danglebærene” krydret med det han kaller ”kukstøv”, det vil si tørkete, malte peniser av vilt som er felt i Hallingdal, og en uendelig strøm av historier om mat og andre pikante sider ved tilværelsen. Med hans vri på menyen får vi vel utvide begrepet innmat til også å gjelde det som henger over ”dyrebjellene”. Men la oss videre holde fast i ballene, bokstavelig talt.  

For et par år siden, etter avsluttet reinsjakt med godt utbytte av kjøtt, bein og innmat, var jeg med og slaktet flere værlam på en gård i Eidfjord (Hardanger). Det gav også et visst utbytte av innmat, nærmere bestemt åtte testikler. Samme dag var jeg invitert til et 50-årslag i bygda, men hadde ingen gave. Med hendene fulle av ”værabadlar” var dette problemet løst. Jeg pakket hver testikkel i et glass, merket varen med et latinsk medisinnavn og anga hvilke indikasjoner preparatet skulle brukes mot, for eksempel ”værsyke”.  

Det er vel ikke å overdrive at denne pakken fikk ekstra stor oppmerksomhet fra både jubilanten, selv en habil jeger og tidligere sauebonde, og gjestene. Fra gavebordet fant denne ”medisinen” snart veien til kjøkkenet, hvor verten og jeg prøvde noe vi aldri hadde gjort før, nemlig å spise ”værabadl” helt rå. Dette var virkelig ferskvare i ordets rette forstand – for bare noen timer siden ble disse edle delene båret stolt av et levende kreatur.  

Smaken og konsistensen var en blanding av kokt egg og rå rogn. For å høyne den kulinariske opplevelsen skar vi en testikkel i tynne skiver og marinerte dem i litt konjakk eller akevitt. Sistnevnte variant ble utvilsomt favoritten, og ut på kvelden tok flere av gjestene motet til seg og ble ”medisinert”. 

Hvis du noen gang skal servere en spesiell variant av carpaccio, vet du nå hvordan gjestene kan overraskes. Og i stedet for et dryss med parmesan, kan du la deg inspirere av kokken Aga og ”støvlegge” værens rått marinerte stoltheter. Men husk alltid å bruke ferske og førsteklasses råvarer.  


Innmat i tradisjonelle samfunn
I 1926 reiste Helge Ingstad (1899-2001), 26 år gammel, til Canadas villmarker og ble pelsjeger. Der levde han blant annet et år sammen med en omflakkende indianerstamme han kalte villrein-eterne. I hans legendariske bok Pelsjegerliv fra 1931 beskriver Ingstad hvordan en villreinjakt ble avsluttet med en real matorgie. Indianerne kastet seg ikke først og fremst over de magre kjøttstykkene. Tvert imot ble kjøttfulle lår og steiker til hundemat, mens jegerne selv fråtset i lever, nyrer, hjerter, fett, beinmarg og reinsdyrhoder. Kjøtt- og beinstykker med mye fett og marg var lekkerbiskener. Kjøttet var bare kokt på yttersida og ellers rått, og det var først og fremst kjøttet nær beina, rikt på bindevev i form av hinner og sener, som ble fortært. Margen spiste de rå. Hodet, som ble stukket inn i ilden med hud og hår, var det ypperste av alt. Der hadde de hjernen, fettet bak øynene, nervene i tanngarden, tunga og framfor alt mulen med sin egenartede smak av kastanje. Ved siden av dette spiste indianerne, ikke minst de eldre, supper av blod og mageinnhold, reinens strupehode med brusk og hormonproduserende kjertler, og andre spesialiteter.


Viktig med innmat
Dette måltidet kan med god grunn kalles ernæringsmedisin i beste forstand fordi innmat gir rikelig tilførsel av stort sett alle næringsstoffer man trenger. Slike måltider kan også ha vært typisk for steinaldermennesker som hadde tilgang på storvilt. De foretrakk gjerne innmat, inkludert innvollsfett og beinmarg, fordi det er mer energi- og næringsrikt enn rent kjøtt. Siden den gang har menyen endret seg mye. Indianernes hundemat, som fileter og steiker, er blitt våre lekkerbiskener, mens innmat og animalsk fett har fått en mer beskjeden plass i kostholdet. Tidligere ble hele slaktet utnyttet og det meste av innmaten brukt som råstoff i ulike matretter og produkter. Slik burde det fremdeles ha vært. En fullverdig ernæring forutsetter jevnlig bruk av noe innmat fra vilt, stor-, små-, fjørfe, fisk og gjerne skalldyr. Slike matvarer gir en rikelig og balansert tilførsel av amino-, fettsyrer, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer. Fortrinnsvis bør man velge innmat fra unge dyr fordi de inneholder mindre tungmetaller og andre miljøgifter enn eldre individer. Produkter fra økologisk husdyrproduksjon er også å foretrekke med tanke på miljø- og matkvalitet.


Men hvor ble det av innmaten?
Mens innmat fremdeles brukes i stor utstrekning og regnes som en delikatesse i mange land, er i dag denne delen av matkulturen nærmest borte hos folk flest i Norge. Næringsmiddelindustrien utnytter en viss del i produkter som leverposteier, pateer, blodpølser og lungemos, men sammenliknet med nordmenn før oss har de fleste desssverre et beskjedent inntak av slike matvarer.


Oppsummering
* Innmat inkluderer i vid forstand både indre organer (slik som lever, nyrer, brissel, hjerte, hjerne), blod, tunge og ekstremiteter som hode og føtter samt bein og beinmarg.

* Mens innmat fremdeles brukes i stor utstrekning og regnes som en delikatesse i mange land, er i dag denne delen av mattradisjonen nærmest borte hos folk flest i Norge.

* En fullverdig ernæring forutsetter at vi bruker jevnlig noe innmat fra vilt, stor-, små-, fjørfe, fisk og gjerne skalldyr for å oppnå en tilstrekkelig og balansert tilførsel av amino-, fettsyrer, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.

* En del innmat er gode kilder til mineraler, slik som jern, kalium, natrium og sink, B-vitaminer og i varierende grad vitamin A (bl.a. i lever) og C (bl.a. i brissel). Dessuten kan innmat være nødvendig for å tilføre nok av visse aminosyrer (f.eks. glycin) og andre bioaktive stoffer (f.eks. kolin og l-karnitin).

* Man bør fortrinnsvis velge innmat fra unge dyr og økologisk husdyrproduksjon med tanke på forekomsten av tungmetaller og andre miljøgifter.



Jeg lover å komme tilbake rett over nyttår. Da har Gry bestilt kraft som tema!


Hilsen Johnny Laupsa-Borge







onsdag 12. november 2014

Margbeinspesto er strålende godt og nærende!






























Å plukke ut margen fra kokte fenalår hører til reportuaret av gode barndomsminner for min del. Jeg synes det er like nydelig den dag i dag. Fettrik og nærende, full av vitaminer og mineraler. Den første barnematen burde inneholde rikelige mengder kraft og marg.

Denne oppskriften er laget på marg fra rein. Min makker Ellen Cecilie Triumf skjemmer meg bort med reisegaver hver gang hun kommer nedover for å jobbe med meg. Sist en stor kasse margbein fra unge rein. Det har blitt fortært en del buljong, marg og kraftbasert mat i det siste. Noe som er utrolig godt er å ta et par tre godt salta margbein og frese på 230 grader i ca 20 minutt. Dernest plukke ut margen og spiser som det er eller brer utover en ristet surdeigsblings med godt med smør på. Nydelige mat er det. Så kom jeg på den lyse tanke at marg sikkert passer fint i pesto og doset opp mengdene kraftbein i den ildfaste formen min. Resultatet ble eksotisk og margen gjorde den utrolig fyldig og velsmakende. Bare prøv, så forstår du hva jeg mener. Beina kokte jeg kraft på i et døgn i etterkant. Mineralrik og fin, endte som base til en god tomatsuppe som ble laget i en fei dagen etter.































På bildet over ser du margbein med salt strødd over, klar for å gå i ovnen i liten halvtime på 230 grader.

Under ser du det ferdig stekte resultatet.





























Når margbeina er mulige å håndtere med tanke på varme, så plukker jeg ut margen med skaftet på en smal skje og har i en beholder med høye kanter.

I hagen her på Vik vokser enda persillen og ble dermed grønsken i dagens pesto. Jeg har ikke prøvd kombinasjonen marg og basilikum, så jeg kan ikke svare på om den kombinasjonen kan funke like godt.

Oppskrift margbeinspesto
5 dl persilledusker
2 dl marg (rein, elg, storfe, lam)
Saften av en halv sitron
1 dl finrevet parmesan
1 dl kaldpresset olivenolje
salt og pepper etter smak

Du kan justere smak og konsistens med mer sitron, olje og krydder. Prøv deg frem slik at du får den smaken du liker best.

Blend det hele med en stavmikser. For øvrig bør du skaff deg en i rustfritt stål, les HER hvorfor!

Pestoen kan oppbevares i kjøleskap i 3 dager, innmat holder ikke koken så alt for lenge så jeg bruker å sette kort holdbarhetsdato på godsakene. Mulig det kan stå langt lenger, men det har jeg altså ikke tenkt til å forske på.


På fredag blir det gjesteblogger her hos meg. Jeg gleder meg til å dele med dere!

tirsdag 11. november 2014

2 ledige plasser på helgens kurs i barnemat her hos meg!

 


Jeg har valgt å ha en liten gruppe når jeg skal lære bort de beste triks og råd for å gjøre barna velernærte og proppfulle av god næring. To stykker har meldt avbud og dermed er det plass til to ekstra. Første mann til mølla får plassene. Under kan du lese mer om innholdet.

Kurs i barnemat lørdag 15. november hjemme hos meg på Vik ved Tyrifjorden

Med fokus på tradisjonelle matvarer som kraftbaserte middager, melkesyregjæring og langtidsheving.

Du lærer prinsippene bak de tradisjonelle tilberedningsmetodene som sørger for optimalt næringsopptak og hvordan sette sammen et måltid.

Vi snakker om hvilke næringsstoffer er spesielt viktige for små barn i vekst og hvorfor, samt får et overblikk over i hvilke matvarer vi finner vi mest av denne næringen.

Gjennomgang og tips, samt konkrete oppskrifter på:

Den første maten

Drikke

Fingermat

Middag

Kornmat, surdeigsbrød, langtidshevede brød, vafler, surgrøt mm..

Desserter, kjeks, snop og snacks

I kurspakken får du alle matbøkene mine, i e-bokforma og oversikt over mange oppskrifter som er tilpasset barn og testet på barn. I tillegg får du:

·         Ukemeny

·         Forslag til handleliste

·         Oversikt over leverenandører av skikkelig mat

·         Oversikt over hva kraftforeldre bør ha i sitt spiskammers

Pris 1090,-

Lørdag 15. november


Tid: 12-16

Sted: Hjemme på mitt kjøkken på Vik, ved Tyrifjorden

Påmelding til gryhammer@hotmail.com

fredag 7. november 2014

Den kanskje viktigste skolen i landet står i fare for å bli nedlagt. Jeg mener det er vår fordømte plikt å sørge for at Sogn Jord- og Hagebruksskule ikke legges ned!




Har dere hørt så bort i natta? Sogn Jord- og Hagebruksskule står i fare for å måtte lukke dørene og legge jordene brakk. Det er trist som faen, spør du meg!

Norges viktigste landbruksskole har Norges eneste utdanning for økologiske agronomer. Skolens fremtid står og faller på om det kan anskaffes nok midler til å oppruste byggmasse på gården. Jorda er fruktbar og i godt hold, men skolen mangler altså oppjustert byggmasse i tråd med gjeldende regelverk. Aurland kommune river seg bittelitt i håret, fylkeskommunen likeså. Politiske løfter er i ferd med å brytes og skolens fremtid står og faller tilsynelatende på engasjementet fra MEG & DEG!

Derfor ber jeg alle mine lesere innstendig om å gå inn på siden til Venneforeningen til Sogn Jord- og Hagebruksskule HER! og hjelp dem slik at vi også i fremtiden kan få økologisk mat på våre bord! Noe annet er rett og slett uansvarlig og mitt forslag er at dette kan være årets julegavetips! Det er faktisk en livsviktig julegave til den beskjedne sum av kr 200,- og kanskje den mest meningsfulle du investerer i noensinne! 

Det var dagens appell, så da er det bare å gi litt av det du har og gjøre samvittigheten glitrende ren før du går helgen i møte.


Les om venneforeningen og bidra HER!





Her kan du lese hva skolen selv sier om hvor viktig dette studietilbudet er for oss:

"Skulen er den einaste landbruksskulen som tilbyr ei yrkesutdanning der du utdannar deg til økologisk agronom. Les meir på skulen sine sider her. Utdanningstilbodet ved SJH er viktig for å kunne nå det politiske målet om 15 % økologisk produksjon og forbruk i Norge innan 2020. Forbrukarane etterspør i større og større grad økologisk mat. Andelen norskprodusert økologisk mat vert mindre om det ikkje også vert utdanna bønder som kan produsere mat etter økologiske prinsipp. Skulen er i tillegg eit kraftsenter for bærekraftig næringsutvikling og kompetansemiljø for lokal vidareforedling, til dømes ysting. Les meir om fordelane ved økologisk landbruk her."


bilde www.oransje.com






tirsdag 4. november 2014

Immunstyrkende smoothie i høstmørket!







































Nå er det jaggu surt om dagen her på Østlandet. Jeg har kun lyst til å trekke meg inn i hulen og vente med å stikke nesa ut til det vêrgudene smiler igjen. Jeg hører folk hoste og snufse overalt rundt meg!

Jeg har enda holdt meg fin til nå også denne høsten, kun litt hås stemme uten noe mer ubehag.

I dag får du en av mine gjengangere i disse gråsure tider. Jeg ribber solbærtrærne for bær og fryser ned. De er oftest med i høst- og vintersmoothiene mine.

Immunstyrkende smoothie til 4-6 mann

1 liter hjemmelaget yoghurt, kefir eller kokosmelk/mandelmelk
4 ss peptan gelatin, jeg kjøper DENNE fra Duggurd, helt smaksnøytral og lettoppløselig
1 ss propolis, kjøper DENNE
1 ss kaldslynget honning
2 ss jomfru kokosolje
4 eggeplommer
2 dl solbær
En god neve tørket brennesle
stevia etter ønske

Blend og nyt en probiotisk, vitamin- og mineralrik styrkedrikk. Er det mer smoothie igjen, så heller jeg restene i isformer og fryser ned. Alltid en slager hos mine små.