torsdag 27. august 2015

Bli med på kostveileder-samling på Tunsberg medisinske skole 24. og 25. september. Tema er matintoleranser generelt! Åpent for alle!

Mot slutten av september er det ny samling for studentene til kosveiledningsstudiet på Tunsberg medisinske skole. Samlingen er åpen for alle, altså selv om du ikke er student. Du kan velge å komme til skolens flotte lokaler og være sammen med oss eller bli med via webinar. Du kan se det detaljerte programmet HER!

Jeg er foreleser på torsdagen og lager mat sammen med deltakerne på kvelden, vi skal kose oss med en tre-retters meny som alle kan nyte. På dagtid vil jeg snakke om følgende:

1. Hvordan kan du velge og bearbeide maten som en hjelp ved de vanlige intoleransene?
2. Hvordan kan du i praksis organisere hverdagen i en familie med intoleranse?

De fleste som har fulgt meg en stund vet at jeg ikke fokuserer på å være livredd for enkelte matemner, men retter oppmerksomheten mot hvordan man kan behandle maten for å få utbytte av næringsstoffene den tilbyr oss og ikke minst vite hvilken mat vi bør fokusere på for å gjenopprette eller bygge opp en velfungerende fordøyelse som igjen vil medføre økt næringsopptak.

Disse samlingene er alltid like givende! Fredag kommer en kjent forsker fra Sverige, Lennart Cedgård og lærer oss om tarmbakterienes irrganger. Jens Veiersted vil påpeke hva det er ved vår moderne livsstil som kan medføre allergier og intoleranser og ikke minst ser han på sammenhengen mellom allergier og kronisk sykdom.


Du vil på de to dagene lære om følgende:
  • Hvorfor er det så mange som sliter med matvarereaksjoner. Finnes det mulige årsaker?
  • Matvareintoleranse og fordøyelse. Hvordan henger de sammen og hva kan vi gjøre med det?
  • Matvareintoleranse: Hvorfor oppstår det, hvilke matvarer er årsaken, hvordan tester vi og hvordan kan vi hjelpe de som sliter med intoleranse?
  • Mikrobiota og helse. Hvor stor betydning har det og hvordan kan vi påvirke sammensetningen i positiv retning.
  • Fordøyelse og intoleranse – kan valg av matvarer og hvordan vi bearbeider dem ha betydning?
  • Kosttilskudd: Hvordan kan kost og næringstilskudd gjøre vår terapi bedre? Hva og hvor mye kan vi anbefale? Gjennomgang av aktuelle tilskudd for fordøyelsen.

Jeg anbefaler samlingen på det sterkeste, det er et utrolig spennende tema! Velkommen :-)

mandag 24. august 2015

Jeg går i skrivemodus frem til og med 1. september!



























Jeg skal levere manus til min neste bok til redaktøren min den 1. september. Jeg kommer derfor ikke til å være spesielt aktiv den neste uken her på bloggen eller på facebook- og du kan risikere å ikke få svar på eventuelle kommentarer før jeg er på nett igjen. Nå vendes oppmerksomheten innover mot de nærmeste og deadline-arbeid.

See you!


søndag 23. august 2015

Vi har ikke spist fermentert fiskelever fra Green Pasture på over et år og her får du vite grunnen!


Da jeg først ble kjent med tradisjonsmatens vidunderligheter for ca 5 år siden, så ble jeg også anbefalt å spise fermentert fiskelever. Mitt første møte med dette produktet var på kjøkkenet hjemme hos min mor, i Selje. Jeg var gravid med sistemor og vi åpnet flasken med stor nysgjerrighet. Den smakte grusomt og alle, absolutt alle grøsset og gruet. Men når jeg går inn for noe så er det ALL IN, så vi endte opp med å ta denne "tranen", bare bittelitt i en sprøyte skulle til, så mengdene var minimale og bestikkelsene var lange og mange.

I løpet av de neste månedene opplevde jeg store forbedringer i min helse og spesielt min sønns helse. Vi ble begge mer robuste og han fikk et ekstra gir. Han har en medfødt hjertefeil og jeg var nyfrelst over denne matens superkrefter på den lille mannen min. Jeg er fremdeles frelst, men litt mer nyansert kanskje og litt mer kritisk.

Det var ikke bare fermentert fiskelever som var nytt i kosten. Jeg parkerte vegetarlivet og kokte langtidskokt kraft og gjorde flere middager per uke kraftbasert. Jeg tilsatte gelatin i drikker og rørte det inn i supper, sauser, pizzafyll og tacofyll. Jeg lagde leverpostei og levergryter fra beitefôra dyr, jeg tørka lever og kapslet som vi spiste som kosttilskudd, jeg kjøpte upasteurisert smør og tyllet i oss i store mengder. Jeg fikk to lammeslakt hver høst og kjøpte elgkjøtt, knoker og setersmør til å fylle to store frysere, og to små. Jeg hentet fersk melk fra bonden og lagde kefir og yoghurt. Ikke minst begynte jeg å fermentere vårt daglige brød, lagde surdeigsbrød.

Jeg kuttet ut soya som proteinkilde og jeg fikk i oss så mye fett som mulig, fra friske dyr, fra extra virgin kokosolje og dette vidunderlige smøret. Vi har kuppet en seter i flere år og kjøpt hele produksjonen. Dette smøret blir da en god kilde til både fettsyrer og fettløselige vitaminer.

Så når jeg kjente at jeg ble mer robust, ble mindre syk, opplevde at det var positivt for barna og at mannen ble lykkelig under måltidene etter flere års drøvtygging- så skjønte jeg at jeg var på rett spor. Men det betyr ikke det samme som at disse positive endringene ikke hadde skjedd uten at jeg tok Green Pasture sin fermenterte fiskelever. Tross alt hadde jeg tilført mye mat med de samme næringsstoffene, fra innmat og fett fra friske norske dyr og villfanget fisk.

Vi trenger mer A, D, E og K-vitaminer i sin ekte form og i kraft av mat. Fermentert fiskelever ble hauset opp i fra flere hold som en storslagen kilde til A og D-vitaminer i tillegg til K-vitamin, dersom vi valgte den typen som var blandet med smørolje. Oljen skulle i tillegg til å være synergist til den fermenterte levra, gjøre produktet mer stabilt med tanke på harskning. Mange hurra-historier om Green Pasture sin fiskeleverolje er å finne over alt formidlet av både leger og andre autoriteter innen ernæring. Jeg anbefalte produktet selv, jeg har skrevet om det på bloggen min og anbefalt det for mine kursdeltakere. Jeg har sagt at all kritikk ang. dette produktet preller av meg som vann på gåsa. Vel, det gjør ikke det lenger. Jeg kan ikke stå for det mer, spesielt fordi vi har gode kilder til de nevnte næringssstoffende fra mat som er lett forholdsvis lett å oppdrive, til en billigere penge og med en større mulighet til å kvalitetssikre råvaren.

Jeg ble for halvannet år siden kjent med analyser som viser at Green Pasture sin fermenterte fiskeleverolje er harsk, jeg forsvarte produktet fremdeles, ved å vise til at det er små daglige mengder som skal til for å få nok av de nevnte  fettløselige vitaminene, så det kunne umulig gjøre mye skade. Men skepsisen satte seg i kroppen, spesielt når jeg også opplevde at det var svært varierende kvalitet fra glass til glass, noen smakte nøytralt og nærmest godt, andre noe så innidetgrusomste grusomt at det ikke mulig å svelge. Og da snakker vi om det samme produktet med påstått samme innhold og det i seg selv synes jeg er urovekkende, selv om produsenten opplyser om at det er naturlig med variasjoner i et så levende matemne.

Jeg vet ikke om det er direkte farlig å spise Green Pasture sin fermenterte fiskelever, i de små dosene som anbefales, men jeg sår tvil ved produsentene, produksjonsforholdene, de påståtte ingrediensene (blant annet er smøret importert fra Argentina og kommer ikke fra de kilder de oppgir), så i sum så nekter jeg å støtte en bedrift som tar seg svært godt betalt for å selge et produkt jeg ikke helt vet hva er. Det er også et unormalt dyrt kosttilskudd.

Nylig er det kommet en knallhard rapport på Green Pasture sitt produkt, skrevet av visepresident for WAPF, nemlig Dr. Kaayla Daniel, du kan laste den ned HER! om du ønsker å lese mer. Ønsker du å lese en kritikk av rapporten fra et annet medlem av WAPF kan du lese HER! Ønsker du å lese hva Green Pasture sier til kritikken så les HER! Verden er ikke i sort-hvitt, og kan hende er det forbedringspotensialer hos produsenten som gjør at jeg kanskje vurderer å kjøpe produktet igjen. Men da må jeg vite mer enn det jeg gjør i dag. DENNE artikkelen beskriver kanskje best det ståsted jeg har per dags dato.

Og bare sånn at det er sagt, så er det bare denne fermenterte fiskeleveren jeg har parkert, det øvrige skiftet i kostholdet har alle intensjoner om å kjøre på med videre. Eller det vil si at i perioder der jeg har slurvet, jobbet hardt, stresset mye, reist mye og spist rundt om kring, så kjenner jeg at mine gamle gode plager og småskavanker kommer tilbake. Holder jeg fast ved et nærende og kraftbasert kosthold og tar bedre vare på meg selv generelt, så kommer  styrken og energien raskt tilbake. Jeg har altså fremdeles klokketro på våre forfedres måter å behandle maten på. Jeg har også klokketro på at fermentert fiskelever av god kvalitet kan gjøre underverker for helsen, men nå er jeg svært utrygg på Green Pasture sitt produkt.

lørdag 22. august 2015

Glade dager i Spania med Gry og Melissa 2015. Nå kan du se film fra kurset på Youtube!




Vi legger ut betalingsknapp på siden min her i løpet av helgen, så kan du sikre deg en plass til neste års kurs allerede i dag. Det går av stabelen 5.-8. mai, 2016. Du er hjertelig velkommen til å dele glade dager med Gry og Melissa i 2016! Kanskje det morsomste kurset jeg har avholdt noen sinne, så det blir garantert minst like bra neste år :-)

onsdag 19. august 2015

Hvordan lage suboptimal næring av det mest dørgende kjedelige og mest meningsløst næringsfattige måltid som spises kan, nemlig risengrynsgrøt!









































Denne trasige og nitriste klumpen du ser her er dessverre noe av det beste mine barn kan få. Kanskje sånn en gang i måneden gir jeg etter og serverer selve definisjonen på makkverksmiddag, nemlig risengrynsgrøt. Jeg forstår at jeg står i fare for å støte mange nå, for jeg vet at "alle" elsker risengrynsgrøt, så vær snill å legg igjen en kommentar om du tilhører mindretallet og kan dele med meg noen støttende ord. Dersom det ikke serveres spekemat til risengrynsgrøten så blir jeg direkte ulykkelig og har mer enn en gang vurdert periodisk faste som et godt farbart alternativ til elendigheten.

Uansett, når jeg så føler meg tvunget til å lage denne guffa så følger jeg anvisningen på grøtris-pakka og erstatter kumelk med rismelk fordi flere i familien reagerer med magevondt på kokt melkemat. Her kan jo mange argumentere med at risengrynsgrøt ikke er risengrynsgrøt uten ekte kumelk, men jeg har altså vokst opp med melkesølet og for meg blir det et valg mellom pest og kolera.

Når det nærmer seg slutten på koketiden, hvilket vil si at gryna er gjennomkokte og møre, så tilsetter jeg 3 ss gelatin og rører godt slik at den løses helt opp. Dette gjør jeg fordi grøten i seg selv er en raffinert karbohydratbombe uten sidestykke, spesielt når jeg bruker rismelk i stedet for kumelk og at det i tillegg skal drysses sukker på toppen og gjerne rosiner dertil. Lurer du på hvorfor i allverden jeg har gelatin i grøten så kan du lese HER, HER og HER!

På en liter grøt så er 3 ss gelatin et lite men verdifullt proteintilskudd. Når jeg har tatt makkverket av varmen, så knekker jeg et par egg og rører inn alt fra 2-4 eggeplommer i tillegg til minst 150 gram smør. Ofte spanderer jeg da det beste og mest næringspotente sommersmøret fra sætra, rik på sunt melkefett, rik på omega-3 og fettløselige vitaminer.

Fremdeles synes jeg ikke grøten smaker spesielt godt selv om den smaker timillioner ganger bedre enn utgangspunktet, men jeg har en bitteliten indre ro ved tanken på det er et måltid med i alle fall noen næringsstoffer tilgjengelig for små barn i vekst. I tillegg skjærer jeg opp rikelig med viltmorr eller familiemorr som tilbehør. Fenalår er også en høydare, faktisk så representerer spekematen det eneste lyspunktet i denne sammenheng.

Smørøyet er selvfølgelig obligatorisk i tillegg til det innsausa smøret i forkant.

Jeg innser at dette er det minst inspirerende blogginnlegget jeg noen gang har laget og har full forståelse for at du ikke blir fristet til å prøve min variant. Det er jo tross alt risengrynsgrøt det er snakk om. Men det er i det minste nyttig for dere som absolutt insisterer på å spise risengrynsgrøt men innser at det ikke er spesielt sunt og er villig til å gjøre litt med saken.

Aller sist i dette oppgulpet av et blogginnlegg, så er ordet grøt kanskje det mest irriterende ordet jeg vet om, det er rett og slett ikke fonetisk pent! Jeg er derfor glad for at dialekten min byr på en litt mer sjarmerende variant, nemlig graut.

Om du av en eller annen absurd grunn fikk lyst til å lese mer om mat jeg virkelig ikke har det minste glede av å konsumere, så anbefaler jeg DETTE innlegget om fredagslidelsen TACO!

Og liker du rømmegrøt så har jeg en oppskrift på en lettere fordøyelig variant av arten HER! Den er faktisk kjempegod :-)



søndag 16. august 2015

Min fermenterte yogadrikk







































Jeg lovet en av mine gode instagram-følgere å dele oppskrift på min fermenterte mandeldrikk som jeg stadig vender tilbake til. Om du ønsker å følge meg på instagram så finner du meg som @gryhammer


Jeg har hatt flere vrier på denne, men i det siste har jeg gjort som følger:

Legg ca 1,5 dl mandler i vann tilsatt startkultur i form av myse, saft fra surkål eller surdeigsstarter og la det stå over natten, gjerne enda lenger. La det stå i romtemperatur og dekk med et fat eller klede for å unngå at rusk og fluer kommer til. Et syltetøyglass med lokk skaper et fint miljø for fermenteringen.

I et glass ved siden av gjør du akkurat det samme med 2 ss chafrø, som du bløtlegger i ca 1 dl vann tilsatt en dæsj startkultur og la det stå tildekket i romtemperatur like lenge som mandlene.


Når du vil drikke mandeldrikken din så heller du vannet av mandlene og skyller dem. Chiafrøene er nå blitt til en grøt, så her kan ikke noe helles av.

Ha så i en blender de skylte mandlene, chiagrøten, 2 dadler, 1 ts kardemomme, 1 ss kokosolje og hell over 1 dl vann. Blend og tilsett evt en dl ekstra med vann om du synes drikken er for grøtet.

Ønsker du å gjøre den enda mer krydret og potent så kan du kverne litt pepper i og tilsette en 1 ts gurkemeie og en 1s kanel.

Sjekk også min oppskrift på gullmelk for en helsedrikk med en ajurvedisk touch, HER!



torsdag 13. august 2015

Jeg skriver ikke en interesse-blogg for Norsk Cøliakiforening eller Norsk Proteinintoleranse Forening! Surdeigsbrødet mitt er langt fra glutenfritt!







































Med jevne mellomrom mottar jeg private meldinger eller kommentarer på bloggen min der jeg blir oppdradd ganske strengt til å måtte forstå at oppskriftene mine på surdeigsbakst eller syrnet brød ikke er glutenfri og kan derfor ikke anbefales til cøliakere. Siste gang dette skjedde var aldeles nylig i kommentarfeltet på et tre år gammelt innlegg på hvor en anerkjent professor beskyldet meg for å anbefale surdeigsbrød for cøliakere i blogginnlegget mitt om mini-polarbrød. Hun har ingen belegg for å komme med slike påstander, da blogginnlegget mitt ikke sa noe som helst om cøliakere eller at jeg anbefalte dem noe som helst (det er nå blitt redigert). Dette forteller meg at hele bloggen min blir jevnlig brukt og at også cøliakere finner inspirasjon på mine nettsider.

Jeg skriver derfor dette blogginnlegget for å oppklare et par helt grunnleggende punkt, fordi jeg forstår at mange misforstår hva som skjer når et korn melkesyregjæres ved hjelp av surdeig og hva som er min intensjon bak bloggen min.

Here we go:

1) Surdeigsbakst med naturlig gluteninnholdige kornsorter er IKKE glutenfri.
Det som skjer i løpet av fermenteringsprosessen er så komplekst at vi enda ikke har oversikt over alt hva mikroorganismene virkelig gjør med kornet. Men det vi vet er at om en surdeig får stå i romtemperatur lenge nok, så startes det en effektiv nedbrytning av glutenet. At noe blir brutt ned, betyr ikke det samme som at man forsvinner og blir borte. Bare hør Gabriellas song fra den nydelige svenske filmen Så som i himmelen, HER! Sånn helt uten sammenligning forøvrig ...
Den forskningen jeg har tilgang på som omhandler gluten, fermentering og cøliaki er referert til flere steder i bloggen min og i min første bok om fermentert mat og drikke. Jeg har ikke diktet opp konklusjonen fra denne forskningen og den kommer ikke fra løse luften. Med denne forskningen i ryggen så fermenterer jeg mine surdeigsbrød i minst 12 timer, gjerne opp til 18-20 timer- og ALLTID i romtemperatur, siden de melkesyreproduserende bakteriene er varmeelskende og jobber mest effektivt da!

Det finnes altså en del forskning som viser at enzymene klipper av de delene av glutenproteinet som er problematiske for fordøyelsen. Glutenproteinet oppfører seg da som om det allerede er delvis fordøyd og vil dermed ikke belaste fordøyelsen like mye som bakst som ikke er melkesyrebehandlet. Det er ingen garanti for at en cøliaker ikke vil få en fysisk eller psykisk reaksjon i møte med konsum av surdeigsbakst på gluteninnholdige kornsorter. Og dersom en reaksjon skulle oppstå, så er det vanskelig å vite om det da er glutenet i surdeigsbrødet, andre substanser i kornet eller i det øvrige pålegget- eller summen av alt som skaper en reaksjon i tarmen. Kun en blodprøve vil kunne bevise det helt sikkert. Jeg er derfor enig med interesseforeningen i at det kan være like greit å unngå surdeigsbakst på gluteninnholdig mel. Helt og fullt! Spesielt siden man kan være stålende velernært uten et eneste korn i kostholdet, enten det er glutenfritt eller inneholder gluten. Så finnes det også mange fine og glutenfrie kornsorter man kan bake med, som for eksempel teff (min favoritt)!

2) Det er ingen tvil om at surdeigsbrød er lettere å fordøye enn vanlig kneipp, men jeg gir ikke klarsignal for at cøliakere kan spise det. 
På alle mine kurs sier jeg høyt og tydelig: Surdeigsbakst på mel som inneholder gluten er IKKE glutenfritt, selv om man kan si at fermenteringsprosessen uskadeliggjør glutenet for folk flest med en noenlunde fungerende fordøyelse. Cøliakere går selvsagt ikke under denne kategorien mennesker. Jeg har hatt flere cøliakere på mine kurs som har valgt å prøve å smake på mine surdeigsbrød og mange som ikke spiser dem, etter at jeg har sagt at det må skje på eget ansvar. Jeg har hatt barn med cøliaki på mine kurs, og de har IKKE fått lov til å smake på surdeigsbrød basert på spelt, det har jeg tatt ansvar for. Jeg har også holdt kurs for Norsk Proteinintoleranseforening hvor deltakerne har fått mange gunstige tips om hvordan man kan gå frem for å bygge opp en velfungerende fordøyelse og da uten tilførsel av kornbaset mat, i alle fall i starten av en omleggingsprosess. Om man ikke spiser brødet, så er det mengder av andre godsaker vi kan melkesyregjære som er gunstig for fordøyelsen og som er med på å skape/evt. gjenoppretter en rikere mikrobiota.

3) Man behøver på ingen måte å spise korn for å være velernært! 
Snarere tvert om, selv om våre helsemyndigheter anbefaler oss å spise rikelig med fullkorn og helkorn. Jeg er sterkt uenig! På samme måte som jeg er sterkt uenig med alle eksperter som anbefaler glutenintolerante og cøliakere å oppsøke glutenfri-hylla i butikkhyllene for å finne erstatningsprodukter. Enhver som tar en rask sjekk på ingredienslista på en glutenfri kjeks- eller pastapakke, vil umiddelbart skjønne at de ferreste av ingrediensene er med på å fremme robust helse. Jeg har selv en datter med påvist glutenintoleranse, men jeg kjøper sjeldent rasket fra disse hyllene, selv om legespesialisten som avdekte intoleransen anbefalte meg å dra på harry-handel fordi glutenfrie produkter var så mye billigere hos søta bror enn i Norge. Uten å glorifisere meg selv for mye så kan jeg si at jeg kjøper glutenfri pasta og serverer min familie kanskje tre-fire ganger per måned. Denne maten er ikke en viktig del av vårt daglige kosthold, selv om jeg noen ganger tyr til raske løsninger. Man finner sjeldent eller aldri god helse i raske og raffinerte karbohydrater enten man er cøliaker eller ei. Noe som leder meg til det viktigste momentet mitt i dette blogginnlegget, nemlig punkt nummer fire:

4) Jeg skriver ikke en interesseblogg for mennesker med cøliaki eller glutenintoleranse, eller forøvrig noen andre intoleranser. 
Det jeg forteller om i min blogg er hvordan ekte og skikkelig mat, som er behandlet på optimalt vis, har vært med på å gi meg en langt bedre helse enn noe annet kosthold. Jeg deler også mine erfaringer med å ha ansvaret for å ernære fire barn og en mann som aksepterer å bli fôret av meg. All erfaringsbasert kunnskap, i tillegg til evidensbasert forskning viser at fermentering, kraft og gelatin gjør all mat lettere å fordøye for ALLE, med eller uten fordøyelsesrelaterte plager. Naturlig melkesyregjæret mat og drikker er med på å skape en rikere og mer kompleks bakterieflora, som igjen gir et sterkere immunforsvar hos alle. Mettet fett fra friske dyr er ikke farlig, men gir både tarmceller og magesekk viktige bidrag til en velfungerende fordøyelse for alle. I tillegg finner jeg stor glede i den noe dypere meningen med å spise fra jord til bord. Å være nærmere jorden og i tettere kontakt med maten jeg lager til min familie, gir en dimensjon til min fysiske og mentale helse som jeg tidligere ikke var bevisst og derfor ikke vektla.

Vi er fremmedgjort maten vi spiser, barn flest vet ikke hvor ubarmgjertig sukkerindustrien er og mangler kunnskap om husdyrindustrien i vårt eget land. Konvensjonell oppdrett av kyllinger, eggproduksjon eller produksjon av svinekjøtt er grelle eksempler på hvordan økonomiske interesser overstyrer all tenkelig moralsk og etisk standard i et såkalt verferdssamfunn. Det er en skamplett i menneskehetens historie at vi distanserer oss så tydelig fra maten vår at vi aksepterer systematisk dyremishandling uten å mukke, eller vi sier at vi tror det dessverre er nødvendig. Det er IKKE nødvendig og jeg protesterer alt jeg kan mot dette! Jeg protesterer også sterkt på utarmingen av jorden som et resultat av ensrettet jordbruk, det påvirker også kvaliteten på maten vår. Jeg har skrevet om dette mange steder på bloggen min, jeg mener jordvern og jordkvalitet er vesentlig for å kunne spise seg til god helse. Les for eksempel HER om det jeg finner viktigst av alt, nemlig hvordan målrettet beitebruk kan binde karbon til jorden, forbedre jordkvaliteten og reversere drivhuseffekten.

Jeg ser at punkt fire har mange ord og det er for å vise at jeg ikke skriver en interesseblogg for spesielt syke mennesker med spesifikke diagnoser, men jeg skriver om mat som jeg er sikker på vil gagne helsen til alle slags mennesker og også dyra- ja, faktisk hele jorden. Jeg innser at dette høres pompøst ut, men jeg mener det, fra innerst inne i hjerteroten!


5) Dersom det er noen der ute som har trodd at jeg mener at cøliakere kan spise mine surdeigsbrød og derfor i god tro har bakt, spist og blitt syke av dette, så er jeg oppriktig lei meg for at det har skjedd. Dersom jeg har sagt eller skrevet noe som oppfattes slik, så til hører det i så fall til fordums vranglære i mitt første spede møte med denne logikken for mange år siden. Det har ikke vært min intensjon å ødelegge for noen med å blogge om det jeg gjør, snarere å gi dere verktøy til å behandle maten slik at den er lettere fordøyelig- som igjen gir et bedre tilgang til næringsstoffene i maten vi spiser.

6) Jeg kommer ikke til å gå inn på hvert surdeigsinnlegg på bloggen min og skrive: Dette anbefales ikke til cøliakere, men jeg har skrevet det i det blogginnlegget som stadig vies oppmerksomhet fra medlemmer av Norsk Cøliakiforening og nå også fra en professor som er talsbærer for cøliakere. Innlegget er DETTE! og jeg gjør det kun for å være grei, denne ene gangen!

* Jeg håper at noe ble klarere, at dere forstår intensjonen bak bloggen min og aksepterer konseptet bak fra jord til bord. Det er et dypt personlig prosjekt, som heldigvis gir mening for mange. Jeg håper og ønsker å holde fast på det jeg gjør og håper at dette innlegget kan deles på ulike interessesider for Norsk Cøliakiforening og Norsk Proteinintoleranse Forening, slik at bildet nyanseres. Jeg har forstått at det er på Facebook det oftest oppstår hissige debatter rundt mine ulike utsagn om surdeigsbakst! Jeg anbefaler også dem som provoseres av måten jeg formidler mat på å heller finne inspirasjon til glutenfri mat andre steder enn på bloggen min. Siden jeg ofte lager mat ut fra tradisjonelle tilberedningsmetoder og bruker kornsorter med tradisjoner i Norge, så er brødoppskriftene mine og den øvrige baksten sjelden helt glutenfri.

PS! I en reportasje i Bedre helse for et par år tilbake puttet desken en billedtekst på surdeigsbrød og skrev at surdeigsbrød er sunt for glutenintolerante. Dette har jeg aldri sagt og etter at dette ble trykket har journalister blitt advart mot å intervjue meg fordi jeg krever å lese hvert eneste ord, og ha kontroll på alle billedtekster, ingresser og andre eventualiterer før det kommer på trykk. Dette var svært uheldig og er det eneste stedet jeg til nå vet at noe slikt er blitt påstått fra mitt hold. Siste journalist flirte da hun kom hjem til meg og sa hun var blitt advart mot meg, på grunn av denne kontrollerende virksomheten min! Jeg har likevel ingen garanti for at det ikke sitter en tulling og skriver noe den ikke burde ha skrevet, og som da går ut over meg eller i verste fall noen av dere.

Tips! Om jeg skulle komme med ett eneste råd til en cøliaker, siden jeg tydeligvis har mange cøliakere som følger meg, så er det at du bruker like mye energi på å bygge opp eller gjenopprette en god tarmhelse, som det du gjør på å unngå gluten. Dette oppnår du blant annet ved å tilføre kroppen næringstett mat som er behandlet på optimalt vis for optimalt næringsopptak, og her finner du mange fine oppskrifter på bloggen min. Les blant annet DETTE! innlegget.

Jeg tror at nøkkelen til god helse ligger i skjæringspunktet mellom å være velernært, ha mestringsfølelse i hverdagen og i gode venne- og familierelasjoner.